Nyheter

Syv land henter barn fra flyktningleirer i Hellas. Norge er ikke ett av dem

Ann-Magrit Austenå i NOAS er kritisk til at Norge legger seg på samme list som Polen og Ungarn når det gjelder å beskytte de mest sårbare barn innenfor Schengens grenser.

Syrians children play outside a makeshift tent near the refugee and migrant camp at the Greek island of Samos on Wednesday, Sept. 25, 2019. The refugee and migrant camp of Samos island hosts more than seven times its capacity. (AP Photo/ Petros Giannakouris)

Flere land har, til tross for korona-krisa, bestemt at de skal hente ut barn flyktningleirene i Hellas. Over 40 000 mennesker befinner seg i leirene, omkring 5,500 av dem er enslige barn.

Syv EU-land vedtok 13. mars at de skal hente ut til sammen 1600 barn fra leirene, ifølge EUs innenrikskommissær Ylva Joahnsson.

Også Frankrike, Portugal, Irland, Finland og Kroatia, har sagt at de er forberedt på å ta imot enslige, mindreårige asylsøkere fra flyktningleirene i Hellas, ifølge Der Spiegel. Videre skal også EU-landene Belgia, Bulgaria og Litauen samt Schengen-landet Sveits, ha vist vilje til å ta imot.

Korona-krisa rammer også dette arbeidet, men Tyskland og Luxemburg skal starte med å hente ut henholdsvis 50 og 12 barn neste uke. De vil bli satt i karantene i to uker, før de spres i landene, skriver the New York Times.

Lener seg på udemokratiske stater

Generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Ann-Magrit Austenå, stiller seg kritisk til at ikke også Norge henter ut barn. Hun mener at regjeringen lar norsk politikk bli styrt av polsk og ungarsk aktive motarbeidelse for henting.

– Hvorfor i alle dager skal Norge legge grunnleggende menneskerettigheter til barn i Europa i hendene på land som Polen og Ungarn, og ikke land vi liker å sammenligne oss med som Finland, Tyskland og Frankrike?, spør Austenå.

Hun mener at det er skremmende at Norge lener seg på politikken til Polen og Ungarn, ettersom det er land som undergraver demokratiet og rettsstaten.

– Viktor Orbán har uttalt at han ønsker et autoritært demokrati i Ungarn og Polen har regioner som har erklært at de skal være frie for innvandrere og asylsøkere.

Polen, Ungarn og Tsjekkia ble også 2. april, dømt for brudd på EU-avtalen for relokalisering av flyktninger i 2015 og 2016.

Velger passivitet

– Erna Solberg og hennes regjering gjentar gang på gang at de skal gjøre noe, men at en felles europeisk løsning for flyktningene må være på plass først. Regjeringen vet de at ikke kommer til å skje i overskuelig fremtid, da både Polen og Ungarn aktivt motarbeider en slik løsning, sier Austenå.

Videre sier hun at det er et aktivt valg ikke å gjøre noe nå, ettersom det er land innen EU og Schengen som faktisk tar grep og ansvar for de aller svakeste i Europa.

– Det som presenteres som en avventende holdning, er et aktivt valg om å slutte seg til de som motarbeider en felles løsning. Regjeringen velger å la være å slutte seg til landene som ønsker å gjøre noe og ivareta rettighetene til barn innenfor Schengens grenser.

Avventer vurdering til situasjonen har stabilisert seg

Statssekretær Hilde Barstad i Justisdepartementet, sier at situasjonen i Hellas, og særlig på øyene, gir grunn til bekymring.

– Jeg har stor forståelse for at mange engasjerer seg i situasjonen der. I likhet med andre land i Europa, følger vi situasjonen i Hellas tett.

Likevel har ikke Norge anledning til å respondere på relokalisering av asylsøkere fra Hellas nå, på grunn av den pågående, koronasituasjonen, ifølge statssekretæren. Det vil ikke bli vurdert før koronasituasjonen har stabilisert seg.

Barstad sier at det er avgjørende å bygge opp asylsystemet i Hellas, for at det skal bli robust nok til å håndtere asylsøkere godt og at Norge har lenge gitt betydelig bistand til det arbeidet.

Les mer om flyktningsituasjonen her:

Aksjonskrav til utanriksministeren: Hent barn ut av Moria

Folk vil hjelpe Moria-barna mens politikere nøler

Psykolog: Flyktningbarnas hjerner ødelegges i Moria-leiren

Når viruset rammer flyktningleirene

---

Hellas

  • I mars 2016 ble EU og Tyrkia enige om å stenge flyktningruta mellom Tyrkia og Hellas, og tallet på flyktninger og migranter som kom til fem greske øyer øst i Middelhavet gikk kraftig ned.
  • I 2018 begynte folk på nytt å komme seg over til øyene i større grupper, for Tyrkia slipper flere over havet. I fjor kom det heile 60.000, melder Aegean Boat Report.
  • Hellas får omfattende økonomisk støtte frå EU - og Norge - for å holde flyktningene og migrantene i landet, og ikke slippe de nordover i Europa.
  • 13. mars gikk syv EU-land inn for å hente ut 1600 barn fra flyktningleirene i Hellas, på humanitært grunnlag.

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter