Folkehelseinstituttet jobber nå med å utvikle en app som skal spore spredningen av koronaviruset. Ved hjelp av en app du laster ned på telefonen, vil myndighetene kartlegge hvor du er og hvem du er i nærheten av. Appen utvikles av Simula, som forteller at informasjonen om hvor du har bevega deg, vil bli lagra i 30 dager.
Dersom du har vært nærmere enn to meter fra en person som får påvist smitte i minimum 15 minutter de siste 14 dagene, vil du få sms fra helsemyndighetene og beskjed om å gå i karantene. Du vil ikke få vite hvem det er snakk om, men vil få oppgitt hvilken dag det var.
Store etiske og personvernmessige utfordringer
Det er noe George Orwellsk over å la myndighetene overvåke hvor vi er. Men dette er ikke 1984, det er 2020 og digitale verktøy kan være nyttige i kampen mot en usynlig fiende som koronaviruset. Den norske appen vil dessuten bli frivillig å laste ned.
Men overvåkning har samtidig store etiske og personvernmessige utfordringer. Erfaringen fra andre land er at overvåkning kan være ekstremt inngripende i folks privatliv.
I Sør-Korea sender myndighetene tekstmeldinger med detaljerte kart over steder koronasmittede har oppholdt seg. Foto: Ahn Young-joon/AP/NTB scanpix
Sender tekstmeldinger med detaljert info
I Sør-Korea, som er et av landene som har lykkes med å begrense spredningen av viruset, har myndighetene bygget kart over hvor smittede har bevega seg, basert på blant annet mobilsporing og kredittkortinformasjon. I tillegg har myndighetene sendt ut tekstmeldinger for å advare folk.
Ifølge The Guardian skal en typisk tekstmelding fra sørkoreanske myndigheter se slik ut:
«En kvinne i 60-åra har akkurat testa positivt. Klikk på lenken for å se hvilke steder hun besøkte før hun havna på sykehus.»
Klikker du deg inn, vil du se en detaljert liste over steder der den smittede kvinnen har vært, så du kan sjekke om du kan ha oppholdt deg i nærheten. Det stopper kanskje smittespredningen, men det eksponerer samtidig privatlivet til mange sørkoreanere, og det har sørga for at mange butikker og restauranter har mista kunder, fordi de, i motsetning til de smittede, blir navngitt og eksponert. Dessuten har kartene avslørt både utroskap og plastiske operasjoner.
Digitale gjerder og selfieapper
Kina har kjørt full overvåkning med kameraer, droner som ber folk ta på munnbind og kobla folks helsestatus til appen Alipay, en slags kinesisk Vipps, der fargekoder regulerer hvor du kan bevege deg.
I Taiwan har myndighetene satt opp et «digitalt gjerde» ved hjelp av mobilsporing. Hensikten er å forsikre seg om at folk i karantene ikke forlater hjemmet sitt. Hvis du går over gjerdet, sendes et varsel til politiet og lokale myndigheter. De sørger også for å ringe folk to ganger om dagen, for å passe på at folk ikke skrur av mobilen. Hvis du ikke svarer, får du politiet på døra.
I Polen har myndighetene lansert en selfie-app som skal sørge for at folk som er pålagt karantene, gjør som de skal. Gjennom dagen vil appen stadig be deg sende selfies, og ved hjelp av geodata og ansiktsgjenkjenning kan myndighetene forsikres om at du fortsatt oppholder deg i ditt eget hjem. Hvis du ikke svarer innen 20 minutter, sender appen beskjed til politiet.
Israelske myndigheter har vedtatt en ny lov som lar dem spore innbyggerne via mobiltelefonen for å være sikre på at de ikke bryter karantenebestemmelsene.
Singapore har app uten geolokalisering
Singapore er et av landene som har hatt suksess ved bruk av en egenutvikla app kalt TraceTogether. Denne appen baserer seg ikke på geolokalisering, men bruker blåtann for å koble seg på andre telefoner som også har appen installert. Hvis du får påvist korona, vil din app kunne sende melding til de appbrukerne som din telefon har kommunisert med. Fordelen er at all informasjon vil lagres lokalt på din mobiltelefon, ikke hos myndighetene.
I denne videoen kan du se hvordan appen som brukes i Singapore, fungerer:
Facebook deler data
Flere europeiske land bruker ulike former for anonymisert sporing ved hjelp av mobildata. Og det er ikke bare mobilen din som kan spore deg. Facebook gir myndighetene innsyn i sine data gjennom det såkalte «Data for good»-programmet. Her kan Facebook-trafikken fortelle hvordan folk beveger seg og oppholder seg, for å lettere hindre spredning av smitte. Ved hjelp av disse dataene lager Facebook det de kaller for smittehindringskart.
«Opp til deg om den lykkes»
Målet helliger kanskje middelet, og det er ingen grunn til å tro at norske myndigheter vil gå så drastisk til verks. Men overvåkning er ikke uproblematisk. Appene kan hackes, dataene kan lekke, tekstmeldingene kan spre unødig frykt.
Myndighetene innrømmer at dette tiltaket har en risiko, men mener likevel den er verdt å ta.
I en kronikk i VG skriver blant andre Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet at hver og en av oss kan være med å redusere smitten raskere ved å velge å bruke appen. Her bruker de en retorikk som legger ansvaret over på hver enkelt:
«Med utstrakt bruk vil myndighetene gradvis kunne trappe ned inngripende tiltak som rammer alle. Det vil kunne få norske skoler og arbeidsplasser i gang igjen, og bidra til å snu den negative utviklingen i norsk økonomi. Når appen lanseres vil det være opp til hver enkelt av oss om den lykkes.»
VI er i dugnadsmodus
Er det en app som skal redde oss?
Det vet vi strengt tatt ikke. Det er forskjell på Norge og tettbefolkede land som Kina, Sør-Korea og Singapore. Og det er mange i risikogruppa for å bli alvorlig sjuke som ikke har smarttelefon.
Vi nordmenn er i dugnadsmodus for tida, og hvis myndighetene ber oss om å laste ned en app, kommer nok mange av oss til å gjøre det, selv om de hevder det er frivillig. Ironisk nok er det friheten vår som brukes som pressmiddel for å få oss til å ta i bruk smittesporingsappen.
– Hvis en stor andel av befolkningen laster ned denne appen, kan det bli mulig gradvis å trappe ned tiltakene som i dag begrenser smittespredningen, sa helseminister Bent Høie på en pressekonferanse i forrige uke.
På denne måten spiller myndighetene på din og min samvittighet.
Hvis du laster ned denne appen, får du snart lov til å dra på hytta igjen.
Det er nok en fristelse de færreste nordmenn klarer å motstå.
Kanskje er du også interessert i disse sakene?
• – Alle snakker om den nasjonale dugnaden vi skal være med på. Men nå begynner vi å se på hverandre med det harde blikket vi får når vi blir redde, sier psykolog Hedvig Montgomery.
• Frode Grytten har skrevet et dikt om korona. Les Naudbluss her.
• Hun ser koronakrisen gjennom sine indiske foreldres øyne. Norge svikter en stor del av befolkningen, mener Loveleen Rihel Brenna.