Den store majoriteten av befolkningen befinner seg i partier som roterer rundt et slags politisk sentrum i Norge. Mange i dette utvidede sentrum ønsker seg en moderat, stabil og sentrumsorientert politikk, forstått i bred forstand. For øyeblikket fordeler majoriteten av disse velgerne seg på Ap, Sp og Høyre.
Midlertidig hopp for Frp
Frp var svært fornøyde da de kunne notere en oppgang på flere målinger etter at de gikk ut av regjering. Men skal vi tro de siste dagers målinger var dette kun en midlertidig fremgang. Nå er flere av disse velgerne tilbake i Sp. På Opinions siste måling for blant annet Dagsavisen og ANB var Sp tilbake på 18,3 prosent, med en framgang på 3,1 prosentpoeng. Frp som i februar var jevnstore med Sp, på rundt 15 prosent, er nå tilbake på 13,5 prosent. Denne trenden har vi sett på flere målinger.
Hva er så grunnen til at Frp ikke makter å holde på disse velgerne? Svaret er todelt, og svaret finnes både i Frp og Sp og den norske motkulturen.
Mye tyder på at Frp er i ferd med å komme kraftig i utakt med store deler av den norske befolkning, særlig i måten de snakker om innvandrere og asylsøkere.
Positive til innvandring
Det kan være lett å få inntrykk av at nordmenn er svært kritiske til innvandring og innvandrere. Grunnen er trolig at mange av innvandringsmotstanderne roper høyt, særlig i sosiale medier. Ser vi derimot på tall fra Statistisk sentralbyrås (SSB) årlige måling av holdninger til innvandrere og innvandring, blir nordmenn stadig mer positive.
Her er et par nøkkeltall fra SSB: På spørsmålet om arbeidsinnvandring er positivt for norsk økonomi svarer rundt 70 prosent ja, i 2019. Kun rundt 15 prosent svarer nei. De positive er blitt flere og de negative er blitt færre siden 2016. På spørsmål om innvandrere er en kilde til utrygghet i samfunnet, svarer over 60 prosent nei i 2019, mens kun 25 prosent oppgir ja. De som mener innvandrere er en kilde til utrygghet går ned fra 2016, mens de som ikke mener innvandrere er en kilde til utrygghet går opp. Flere liknende spørsmål kunne vært nevnt.
Oppgang fra 1993
I 2015 hadde samfunnsforsker Ottar Hellevik på trykk en kronikk i Aftenposten, der han skrev at Frp ikke har lykkes med å skape større oppslutning hos norske velgere om sine innvandringskritiske oppfatninger. Han viser til Monitors analyser av nordmenns syn på innvandrere og innvandring og konkluderte slik: «Holdningene ble stadig mer positive mellom 1993 og 2015».
Denne utviklingen skjer samtidig som mange oppfatter at Frp går i en mer innvandringskritisk retning. Om Frp har en slik utvikling totalt sett kan diskuteres. Men flere enkelthendelser gjør at mange likevel oppfatter det slik. For eksempel ble Geir Ugland Jacobsen valgt til ny leder i Oslo Frp nylig. Han har hatt en rekke utspill som oppfattes som svært innvandringskritiske. Dessuten vedtok årsmøtet i Oslo Frp en resolusjon om at partiet bør gjøre Norge til «et patriotisk fyrtårn» i verden.
LES OGSÅ: Nordland Frp: Globalisme og Islam underminerer suverenitet
Sp som alternativ
Det er mange som mener at Sp og Frp er like innvandringskritiske. Det medfører faktisk ikke riktighet. Riktignok står Sp for en streng innvandringspolitikk. Det gjør også Høyre og Ap. Men du hører ikke Sps politikere spille på innvandringsfrykt. De snakker ikke om «godhetstyranni», om at innvandrere «blir båret på gullstol» eller at «flyktninger må yte, ikke bare nyte».
Dette er en stor og fundamental forskjell på Sp og Frp. Frp bruker en retorikk som bidrar til polarisering. Denne retorikken opplever mange med innvandringsbakgrunn svært belastende. Dette er trolig grunnen til at de som ønsker seg en streng innvandringspolitikk, men som ikke vil ha en polarisert debatt, har beveget seg fra Frp til Sp.
Norsk motkultur
Det Sp derimot tilbyr, er det mange opplever som «sunt folkevett». En politikk som gjør det mulig å bo og jobbe landet rundt. En nærhet til en rekke tjenester, og en kamp for flere arbeidsplasser landet rundt.
Som vi kjenner til fra både EF-avstemningen i 1972 og EU-avstemningen i 1994, er det et dypt ønske om selvråderett og motstand mot overstyring i den norske befolkning. Det har vært forsket mye på hvorfor dette ønsket er så sterkt i Norge. Kanskje bærer vi med oss en arv fra unionstiden, med overstyring og lav selvråderett.
Uansett lever en sterk, motkulturell nerve i den norske befolkning, som Sp har fanget opp. Men majoriteten av Sps egne tillitsvalgte er ikke innvandringskritiske. Tvert imot ønsker mange innvandrere velkommen til sine lokalsamfunn.
Sp har heller ikke tatt til orde for en «patriotisme» koblet til ytre høyre, slik deler av Frp nå gjør. Derimot er Sp opptatt av nasjonale løsninger, slik mange mennesker i Norge ønsker. Mens deler av Frp kobler seg til nasjonalister i Europa og USA, så kobler Sp seg til en lang motkulturell og norsk tradisjon.
Tøffere Frp
Dersom Frp nå bestemmer seg for å kjøre stadig hardere på innvandring, slik de ofte gjør i krisetider for partiet, er det ikke sikkert de lenger vil profitere på dette. Da kan det hende motkulturpartiet Sp appellerer til flere.
LES OGSÅ: Trygve Slagsvold Vedum: Slekt skal følge slekters gang
LES OGSÅ: KrF-topp mener Sp har startet et kappløp mot bunnen i klimapolitikken
