– Jeg er ikke interessert i å se alt gjennom en kjønnslinse

– Når jeg er på en liste over de 30 mektigste kvinnene i Kristen-Norge sier det mer om Kristen-Norge enn om meg. For jeg har jo ingen formell posisjon, sier Eivor Oftestad.

Vårt Lands jury har kåret henne til den 25. mektigste kvinnen i Kristen-Norge.

Kirkehistorikeren og samfunnsdebattanten sitter i kafeen i andre etasje i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Det er herfra hun jobber når hun ikke er på MF vitenskapelig høgskole, der hun har en 20 prosent stilling.

– Indirekte har nok feminisme vært viktig for mine muligheter som akademiker. Men jeg har aldri knyttet meg til et feministisk fagmiljø, sier Oftestad.

Ingen feminist

Hun har heller ikke blitt medlem av Norsk kvinnelig teologforening. Det har ikke vært naturlig for henne.

Oftestad sier hun har aldri identifisert seg som feminist. Ikke fordi kvinnesak ikke er viktig for henne – for det er den – men fordi hun er mer interessert i andre perspektiver.

– Jeg er opptatt av humanisme, av hva menneske er, og derfor også hva kjønn er. Men jeg er ikke interessert i å se alt gjennom en kjønnslinse. Det er ikke det eneste perspektivet.

SE HELE LISTA: Dette er Kristen-Norges 30 mektigste kvinner

Kan være vanskeligere for kvinner

Oftestad mener likevel at det kan være vanskeligere å være kvinnelig akademiker enn det er å være mannlig akademiker.

Det har hun erfart selv.

– Jeg har for eksempel ikke noen fast stilling i akademia. Så kan jeg jo spørre meg om det har noe å gjøre med at jeg prioriterte barn da mine mannlige kolleger tok verv som gjorde at de senere ble bedre kvalifisert. Men jeg kan ikke si at det skjedde fordi jeg er dame, for det er ikke et argument man kan bruke. Samtidig har jeg også opplevd fordeler for kvinner som menn finner utrettferdige, som for eksempel stipendordninger.

I dag er hun fri akademiker, og ser noen fordeler med det.

– Du er friere når du ikke er bundet av de som gir deg penger. Og jeg har vært privilegert som har fått det til å gå rundt økonomisk.

– Men når strukturene ikke legger til rette for deg, må du da være overmenneskelig sterk for likevel få det til?

– Ja, det tror jeg man må. Og så må man ha flaks.

Konverterte til katolisismen

Eivor Oftestad konverterte til katolisismen i 1998. Da synes hun ikke Den katolske kirkes lære om kjønn var utfordrende.

– Men man må ikke være enig i alt. Det er egentlig ikke veldig vanskelig, selv om det er mye å være uenig med Den katolske kirkes offisielle lære i.

Oftestad forteller om noen nonner hun bodde hos da hun studerte i Roma. De sa at de hatet Vatikanet, men elsket kirken.

– Kirken er så mye større enn det Vatikanet måtte mene til en hver tid. Kirkens skatt ligger hverken i pavens uttalelser eller i kirkens ordninger, men i nåden Gud tilbyr menneskene.

Ønsker mer makt til lekfolk

Kvinner kan ikke bli prester i Den katolske kirke. Men både menn og kvinner sitter i menighetsrådene. I Norge er kjønnsfordelingen i disse omtrent lik viser en undersøkelse utført av Norges kristne råd.

– Problemet er at disse rådene har en rådgivende funksjon, mens det er presten som tar alle avgjørelser. Men det har med Den katolske kirkes syn på presterollen, sier Oftestad.

– Men det har vel med kjønn å gjøre at kvinner ikke slipper til i lederposisjonene?

– «Det har med kjønn å gjøre», hva betyr egentlig det? Det er også mange menn som sitter utenfor disse rollene i Den katolske kirke fordi de ikke er ordinerte. Det har med synet på presten å gjøre.

– Hva tenker du om at det er flere kvinnelige enn mannlige prestestudenter i dag, og at kvinneandelen blant prester i Den norske kirke over tid vil bli over 50 prosent?

– Hvis presterollen blir et kvinneyrke, tenker jeg at det ikke er så bra. Jeg tenker mange menn vil lure på hvorfor de da skal gå i kirken. Og så tenker jeg farsrollen en prest har er viktig. Hvis presteyrket blir et omsorgsyrke overser vi at mange har behov for en farsfigur i en offentlighet som er blitt veldig feminisert.

LES INTERVJUER MED KVINNENE FRA MAKTKÅRINGEN:

Influenser Hildegunn Taipale har flere følgere enn Sophie Elise. – Jeg vil leve for Gud, ikke for «likes», sier hun

[ Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum: – Når Gud, mann og makt blir blandet sammen til en slags uhellig treenighet, blir det en farlig cocktail ]

---

Fakta:

---