Nyheter

Virus før israelsk nyvalg

Koronaviruset har blandet seg inn i israelsk valgkamp, der også selve demokratiet viser sykdomstegn: Israelernes støtte til organisasjons- og ytringsfrihet er på vei ned.

Man kan si mye om israelske valg, men den jødiske staten ligger uansett som en demokratisk øy i et arabisk hav av autoritære regimer. Selv når kritikken hagler mot en valgkamp der virkemidler og retorikk kan virke både splittende, brutal og tidvis falsk, er det mulig å debattere og bli opplyst om dette gjennom frie medier med friske meningsforskjeller.

Ikke demokratisk sunnhetstegn

Israelske valg må derfor måles mot sine egne vanligvis høye standarder. Da er det ikke et sunnhetstegn at israelerne i dag må gå til valgurnene for tredje gang på under et år, ettersom verken opposisjonen eller statsminister Benjamin Netanyahu klarte å danne en levedyktig regjering etter to valg i fjor.

Dagens nyvalg ligger på meningsmålingene an til å kunne bli like uavklart som valgene 30. mai og 17. september i fjor. Etter å ha hatt en liten ledelse, ser det igjen ut som opposisjonsleder Benny Gantz og hans sentrumsorienterte fellesliste Blått og hvitt, mangler det lille ekstra for å overta regjeringsmakten.

Rettssak venter etter valget

Dermed kan det tvinge seg fram enda et nyvalg for å få etablert en regjering med tilstrekkelig parlamentarisk grunnlag. Det gir selvsagt økt velgertretthet, og sannsynligvis også en god dose økt politikerskepsis. Særlig sett på bakgrunn av at landets lengst regjerende statsminister så intenst prøver å forlenge sin maktperiode, til tross for den omfattende korrupsjonssaken mot ham som er berammet til 17. mars.

Israelerne stiller likevel opp i valglokalene. Valgdeltakelsen har aldri overgått den nyetablerte nasjonens første valg i 1949, da nær 86 prosent avgav stemme. Likevel var det jevnlig en valgoppslutning på opp mot 80 prosent helt fram til tusenårsskiftet, og selv ved det siste valget i september benyttet sju av ti seg av stemmeretten.

Demokratisk tvil i befolkningen

Selv om israelerne stort sett er godt fornøyd med hvordan demokratiet fungerer, viser en ny spørreundersøkelse fra amerikanske Pew flere bekymringsfulle trekk. For eksempel har støtten til ytringsfrihet sunket markant. I 2015 svarte 58 prosent av israelerne at det er svært viktig at folk kan si det de ønsker uten sensur fra myndighetene. Nå svarer bare 51 prosent det samme.

Dessuten sier bare 42 prosent seg enig i at staten opptrer til beste for alle innbyggerne. Det er også færre som støtter at internett skal være fritt og usensurert, ned fra 51 prosent i 2015, til 40 prosent da undersøkelsen ble tatt opp i fjor høst.

Og oppsiktsvekkende nok svarer kun 37 prosent at det er viktig at organisasjoner for menneskerettigheter får operere fritt i Israel, det laveste nivået blant alle de 34 landene som er omfattet av demokratimålingen. Også støtten til viktigheten av frie medier, er mye lavere i Israel (46 prosent) enn det globale snittet på 64 prosent i Pew-målingen.

Lei av internasjonal Israel-kritikk

Noe av grunnen til at israelerne ikke omfavner organisasjoner for menneskerettigheter, er trolig et inntrykk av at mange internasjonale organisasjoner retter kritikk ensidig mot Israel.

For svært mange israelere virker det uforståelig at landet deres skal stemples som apartheidstat, og utsettes for internasjonale trusler om boikott, mens mange diktaturlignende land i regionen slipper billigere unna.

At Israel har en del å gripe fatt i for å bevare sitt demokratiske renommé, er likevel opplagt. Mye kan sies om en «umulig motpart» i konflikten med palestinerne, men særlig Netanyahus regjeringer har vist en påfallende mangel på kompromissvilje for å gi palestinerne det levedyktige hjemland de fortjener.

Koronaviruset inn i valgkampen

På merkelig vis kan for øvrig koronaviruset komme til å få innflytelse på resultatet av dagens valg, langt utover det faktum at Netanyahu sist uke sluttet å håndhilse på sine tilhengere under valgkampen, for å begrense smittefaren.

I motsetning til sin gode venn Donald Trump i USA, har Netanyahu håndtert trusselen om koronaspredning slik en god statssjef bør. Han har ikke bagatellisert det, samtidig som det er satt i gang nødvendige helsemessige og andre tiltak for å begrense faren.

Derimot er det enda et faretruende tegn for demokratiet, når det anonymt på sosiale medier er spredd falske nyheter om at koronasmitten har nådd valgkretser der opposisjonslederens allianse står spesielt sterkt. Israels demokrati ligger langt fra på sotteseng, men har vært langt mer oppegående enn under dagens tredje valg på et knapt år.

LES MER:

Kollapsen til Israels Arbeiderparti

En rød stat fra starten

Siste sjanse for «Bibi»

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter