Siste sjanse for Netanyahu

17. mars må den israelske statsministeren møte i retten, tiltalt for bestikkelser, svindel og tillitsbrudd.

Hele tre ganger har israelsk politi etter lang og grundig etterforskning bedt landets påtalemyndighet om å ta ut tiltale mot ham.

Riksadvokat Avichai Mandelblit ventet i det lengste, men i oktober i fjor ga han etter. Om drøye to uker er det ingen vei utenom, da må Netanyahu møte i retten.

Eneste håp

Netanyahus eneste håp er seier i mandagens valg, da støtte fra et flertall av de folkevalgte vil kunne åpne for at rettsprosessen blir satt på vent.

I januar trakk han en begjæring om immunitet mot straffeforfølgelse, bare timer før den skulle opp til debatt i Knesset, vel vitende om at den ville bli nedstemt.

Med en eventuell valgseier vil det trolig komme en ny begjæring, men meningsmålingene er ikke oppløftende og tyder nok en gang på dødt løp.

LES OGSÅ: Kommuneadvokat gir grønt lys for boikott av israelske varer

«Fredsplan»

Donald Trumps såkalte fredsplan, der den amerikanske presidenten gir Israel grønt lys til å annektere Jordandalen og de ulovlige bosetningene på palestinsk jord, ser ikke ut til å ha gitt Netanyahu og høyrepartiet Likud den drahjelpen de hadde håpet på.

Annenhver israeler ser på Trumps plan som innblanding i israelsk politikk og et forsøk på å hjelpe Netanyahu til seier, og hver tredje velger mener straffesaken mot statsministeren er den viktigste saken i valget, viser undersøkelser Israel Democracy Institute (IDI) har gjennomført.

Dødt løp

Et gjennomsnitt av de siste partimålingene, foretatt av avisa Haaretz, viser samtidig at felleslista Blått og hvitt, under ledelse av tidligere forsvarssjef Benny Gantz, har et knapt forsprang før valget.

Netanyahus støttespillere på ytre høyre fløy og blant bosetterne ser ikke ut til å kunne sikre ham videre regjeringsmakt, like lite som Gantz' støttespillere på venstresida ser ut til å kunne gi ham et styringsdyktig flertall.

Frustrerte

Israelske meningsmålinger er imidlertid notorisk upålitelige til tider og fanger ikke alltid opp bevegelser i velgermassen de siste dagene før valg. Usikkerhetsmomentene er mange, og reelle eller påståtte trusler mot Israel har en tendens til å dukke opp og styrke høyresiden i innspurten.

Nye skandaler kan også ligge på lur og ramme politikere både til høyre og venstre. Frustrerte velgere kan bytte side, og flere venstreorienterte israelere har signalisert at de vil gi sin stemme til den arabiske felleslista, noe som i sum ikke øker Gantz' sjanser for seier.

Bosettere på ytre høyre fløy er på sin side frustrert over at Netanyahu ikke for lengst har tatt Trump på ordet og annektert bosetningene. Det kan resultere i flere stemmer til det høyreekstreme partiet Jødisk makt, noe som vil være bortkastet ettersom de neppe når sperregrensa.

Joker

Avigdor Lieberman ender trolig nok en gang opp som joker, men har ikke signalisert vilje til å støtte verken Netanyahu eller Gantz.

Det var Liebermans sekulære nasjonalistparti Yisrael Beiteinu som først tvang fram nyvalg da de forlot Netanyahus regjering høsten 2018.

Lieberman har tidligere gjort det klart at han verken vil støtte en Netanyahu-regjering som er avhengig av de ultraortodokse partiene, eller en Gantz-regjering som er avhengig av de arabiske partiene, som han kaller Israels fiender.

Gantz har på sin side avvist å sitte i en regjeringskoalisjon med korrupsjonstiltalte Netanyahu, og mye tyder derfor på at det politiske kaoset i Israel ikke er over når mandagens stemmer er telt opp.

For Israels lengstsittende statsminister gjennom tidene kan det derimot være over.

LES OGSÅ:

[ Erling Rimehaug: «Taperne etter nok et valg i Israel vil uansett være araberne» ]

[ Israelsk venstreside har kollapset – til tross for standpunkter med bred oppslutning ]

[ Israel var en rød stat fra starten ]

---

Valget i Israel

• • Statsminister Benjamin Netanyahu skrev i desember 2018 ut nyvalg etter at forsvarsminister Avigdor Lieberman og hans parti Yisrael Beiteinu forlot regjeringskoalisjonen.
• • Netanyahus høyreparti Likud gikk seirende ut av valget 9. april og fikk 35 av de 120 plassene i Knesset.
• • Den samme oppslutningen fikk også sentrumsalliansen Blått og hvitt, under ledelse av tidligere forsvarssjef Benny Gantz.
• • Ingen av dem greide å samle nok støtte fra andre partier til å kunne danne en styringsdyktig regjering.
• • 17. september ble det holdt nok et nyvalg, der Blått og hvitt gikk seirende ut med 33 representanter, mot Likuds 32.
• • Verken Netanyahu eller Gantz greide å danne regjering, og Gantz avslo også en invitasjon om å danne samlingsregjering.
• • Et tredje nyvalg holdes 2. mars.

---