Nyheter

Forfattere i ny bok: Trond Giske setter seg over norsk lov

Ny bok kritiserer Trond Giske: – Han vil bruke begrepet seksuell trakassering på en annen måte enn likestillingsloven gir uttrykk for, mener retoriker.

Anja Sletteland og Kristin Skare Orgeret har skrevet bok om hvordan debatten omkring Trond Giske påvirket #metoo.

Game of Trond. Det var opprinnelige tittelen på boken Anja Sletteland og Kristin Skare Orgeret lanserer i dag, men forlaget synes det var litt i overkant.

I boken Giskesaken skriver de blant annet at Trond Giske gjennom #metoo-saken har vist at han «setter sine egne interesser over norsk lov, Arbeiderpartiets vedtak og pressens autonomi»

– Det er en ganske sterk påstand, men vi har ryggdekning for det, sier Kristin Skare Orgeret, som er professor i journalistikk ved OsloMet.

– Hvordan kan dere si at dere har det?

– Det er fordi han i de siste månedene har tatt kontakt med alle medier som har brukt seksuell trakassering i saker om han. Noen har etterkommet hans ønsker. Han respekterer ikke partiledelsens dom og sånn sett utfordrer de rammene som er satt, sier hun.

– Bruker «trakassering» annerledes enn loven

– Hvordan har han satt seg selv over loven?

– Han vil bruke begrepet seksuell trakassering på en annen måte enn likestillingsloven gir uttrykk for. Det er et juridisk begrep, og et begrep vi mener er helt nødvendig for å ta tak i seksuell trakassering, sier Anja Slettland, førstelektor i retorikk ved Universitetet i Oslo

– Nøyaktig hvordan setter han seg over loven?

– Han aksepterer ikke den definisjonen av seksuell trakassering som står i likestillings- og diskrimineringsloven. Det handler om at Ap har gjort en vurdering, som han har avvist, av sakene.

Står Giske over loven?

– Er ikke det en drøy påstand når han ikke er juridisk dømt etter norsk lov?

– Det er et lovverk som skal forvaltes av arbeidsgivere og organisasjoner. Det ligger i arbeidsmiljøloven og likestillingsloven at slike saker normalt sett ikke skal tas opp i retten, men behandles av partiet. De har plikt til å påse at regelverket følges.

– Hvordan da?

– Det handler om hvem det er som skal behandle saken og bestemme sanksjoner, og det er partiledelsen. Han har ikke akseptert at det er Støre som skal gjøre det.

– Er dere komfortable med å komme med en slik påstand?

– Ja, vi føler at vi dokumenterer det såpass godt i boken.

Stigmaet må bort

Sletteland og Orgeret mener at stigmaet som følger med seksuell trakassering og #metoo-saker generelt må bort, hvis saker i framtiden skal kunne behandles på en god måte.

– Jeg hadde ikke trodd at vi skulle konkludere med at vi må ta bort stigmaet ved å trakassere seksuelt, sier Orgeret.

De mener at «folkedomstolen» gjør mer skade enn godt. Hun mener at dersom du forstår hva som var galt og ønsker å gå videre, kan du ha et liv i arbeidslivet etter å ha trakassert.

– I det amerikanske arbeidslivet er det ganske etablert at hvis man har blitt anklaget for å trakassere, så finnes det tilbud for å gjøre opp for seg og komme videre. For eksempel samtalegrupper. Det finnes en vei å gå, og en måte å reparere. For å skjønne hva som er gjort galt og for å gjenopprette tilliten, sier Sletteland.

Mens i #metoo-saker har tilfellet ofte vært at du enten er skyldig eller uskyldig, mener hun

– Det gjør at de anklagede ikke har noe annet valg enn å forsvare seg. Vi har ikke kommet dit at de anklagede har noe annet alternativ. Der trenger vi å ta samtalen videre. Hvordan skal vi løse det problemet, sier Sletteland.

Er det håp for Giske?

Hun mener at Giskes sak ville vært bedre håndtert hvis kriteriene for sanksjoner mot Giske hadde vært tydeligere.

Spørsmålet blir da om Giske kan komme tilbake.

– Hvis vi skal følge arbeidsmiljøloven er det Jonas Gahr Støre som skal bestemme. Det er hans plikt å gi sanksjoner, mens nå har han bare sagt at velgerne i Trøndelag får bestemme. Nå har han bare sagt at folket får bestemme. Det er dumt, men han har lov til å gjøre det.

Giske sin sak er likevel spesiell, mener Sletteland.

– Han har begått så mange maktovertramp at jeg ville hatt problemer med å stole på han politisk. Der har han masse å gjenopprette, mener hun.

– Slike saker bør ikke gå ut i media i det hele tatt. Pressen bør følge med om dette er en forsvarlig prosess, men i utgangspunktet må varsler håndteres konfidensielt.

De vil ikke uttale seg for bastant, men tror Ap kan lære av måten Høyre håndterte sin prosess. Blant annet i måten de holdt varslernes identitet hemmelig for de det var varslet om.

Kildeutvalget kritiseres

I boken får Kildeutvalget gjennomgå for måten de har omtalt pressens metoo-dekning. Det korte kapittelet om #metoo er slående tendensiøst, skriver de.

Utvalgsleder Sven Egil Omdal mener kritikken ikke treffer.

– Orgeret og Sletteland mener dere kun har lyttet til det de kaller heksejaktdiskursen og latt det definere det dere skriver om #metoo. Er du enig i det?

– Nei, jeg er ikke enig. Analysen deres av rapporten bygger på en grunnleggende misforståelse. Hvis de hadde lest nøye det som står, ville de sett at vi presiserer at vi ikke har gått inn i Giske-saken. Vi kan derfor ikke ha gått inn i noen som helst diskurs, mener Omdal.

Ifølge Omdal stilte utvalget i utgangspunktet ingen spørsmål om #metoo til de som ble intervjuet.

– Men siden mange av pressekildene vi intervjuet tok opp #metoo og bruken av anonyme kilder som spesielt problematisk, ville vi vise i rapporten at det var en utstrakt bekymring fra journalister og redaktører på dette området.

Vil anonyme kilder til livs

– Forfatterne mener det er problematisk at dere ikke skiller mellom anonyme og anonymiserte kilder, de sier at dere «sauser det sammen». Er det noe dere ikke har vært bevisste på?

– Det er også en misforståelse. Når Vær Varsom-plakaten (VVP) snakker om anonyme kilder, er det kilder som er anonyme for publikum. Vi har ikke hatt som mandat å se på pressens behandling av varslersaker. Vi drøfter anonyme kilder generelt, og så har vi et lite underkapittel om #metoo.

– Kan endringen dere foreslår i VVP gjøre det vanskeligere for varslere å stå fram frem?

– Vi foreslår en endring som sier at pressen ikke bør gjengi anonyme personkarakteristikker eller udokumenterbare påstander. Vi mener at det ikke kan være en egen presseetikk for #metoo-saker eller varslersaker.

Vårt Land har vært i kontakt med Trond Giske, men han ønsker ikke å kommentere saken.

Les mer:

Et politisk parti er ingen rettsstat

Nektet å delta i møte med Giske: – Vil ikke være med på hans hvitvasking

---

Varsler mot Giske

  • Trond Giske trakk seg som nestleder i Arbeiderpartiet som følge av flere varsler mot ham. Varslene var knyttet til seksuell trakassering og upassende oppførsel.
  • Partiet konkluderte samme måned med at Giske har brutt partiets interne retningslinjer.
  • Han har avvist anklagene om seksuell trakassering.
  • Giske kom med et skriftlig tilsvar til partiet om varslersakene. Han ba om at saken ble gjenopptatt og behandlet på nytt av partiet.
  • Partileder Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng konkluderte med at saken ikke behandles på nytt.
  • Samtidig understrekes det at det er ikke er noe som står til hinder for Giskes «fulle deltakelse i partiet».
  • Kilde: NTB.

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter