Kirkene i Strand og Sarpsborg har nå fått nye solcelle-tak, og i Oslo prosjekteres det med solcelle-løsninger for Fagerborg og Røa kirker.
– Nå venter vi bare på bevilgninger fra Oslo kommune. Jeg er optimistisk, vi har en god dialog med byrådet. De har vist at evner å satse grønne løsninger. Nå er det Kirkens tur, sier nyvalgt leder i Kirkelig fellesråd i Oslo, Jostein Vevatne.
– Alle må bidra til et klimaløft, og jeg vil at kirkene skal ligge i front, sier han.
Etterlyser penger fra politikerne: – Dyrt å gjøre kirken grønn
Flere kirker i Oslo har akutte behov for både nye tak og totalrenovering.
– Når det viser seg at løsninger med strømproduserende tak er billigere – og sterkt kostnadssparende på sikt, som i Strand kirke, er det et godt sted å begynne for å skape en grønn kirke. Hvis vi ikke tar miljøansvar nå, vil det få en høy pris på sikt, sier Vevatne.
Han påpeker at Ris, Røa og Ullern kirker fortsatt oppvarmes gjennom oljefyring.
– Oljefyrene må bort. Fellesrådetsmål er at kirken skal vise vei i satsing på smarte bygg og optimalisering av strømforbruk gjennom digital teknologi, sier Vevatne som til daglig jobber med kommunikasjon og digitalisering i Telenor.
– Men et grønt skifte koster. Nå må politikerne se alvoret og bevilge noe som monner. Når vi sammenligner de to siste fireårsperiodene har bevilgningene til kirkebygg i Oslo gått ned med reelle 76 millioner kroner I dag går pengene til brannslokking og akutt sikring, der taksteinene bokstavelig talt kan falle i hodene på folk. Kirkene er kulturbygg og betyr noe for svært mange mennesker – nå har folk fått nok av forfallet, sier Vevatne.
Strand kirke sparer penger på solceller
Da Strand kirke i Rogaland måtte bytte tak i 2016, ble løsningen solceller på sydsiden av kirken – mens nordsiden beholdt den gamle skiferen.
Nå sparer de betydelige strømutgifter og i perioder med overskuddsstrøm selger de den til Lyse Energi.
Kirkeverge Trond Hjorteland er såre fornøyd med løsningen.
– Vi sparer penger i en trang kirkeøkonomi og vi får bare positiv respons, også på den estetiske endringen. Ankomsten til kirken er fra nord, der møter folk det gamle skifertaket. Mitt inntrykk er at folk også godtar den blankere overflaten på sydsiden – kommentarene går på at det er vel så viktig at kirken markerer seg på å tenke på fornuftig ressursbruk. Biskop Erling Pettersen likte det nye taket, og mente det også var et viktig signal rundt det å markere seg som grønn kirke, forteller Hjorteland.
Satser på å bli en «Pluss-kirke»
Nå bygges det nye kirke i Tau sentrum, og Strand kirke vil endre funksjon – til begravelser, bryllup og som konsertkirke.
– Da vil det bli mindre behov for oppvarming og sannsynligvis vil det da bli en «Pluss-kirke», som er selvforsynt med energi – og der vi i beste fall kan få inntekter på salg av strøm, sier han.
Nå må Strand kirkelige fellesråd også finansiere nytt tak på Jørpeland kirke, etter 51 år er det påkrevet.
– Der vil vi gå for solcelletak, og foreløpige beregninger sier at hele byttet av tak blir billigere med denne løsningen. Nå finnes det nemlig bygningsintegrerte solceller – som i tillegg til å produsere strøm, også erstatter det opprinnelige taket rent bygningsmessig. Da er valget enkelt, ikke minst ut fra de meget positive erfaringene vi har fra Strand kirke. Den nye solcelleløsningen der har fungert knirkefritt fra dag én, forteller han.
Kirkevergen oppfordrer sine kolleger sterkt til å vurdere solcelle-løsninger.
– Tak må skiftes, og når det finnes grønne løsninger som er billigere – og basert på rein og fornybar energi – bør valget være enkelt. Dessuten sparer man driftskostnader, etter lønn er strøm ofte den største posten på budsjettene. I en trang kirkeøkonomi har vi jo nok av andre gode og viktige formål å bruke pengene på. Solcelletak er løsninger som virkelig monner når budsjettene skal settes opp – og det er også et signal om at de fine ordene om grønn kirke kan bli til konkret handling, sier Hjorteland.
Sarpsborg kirke: – Positiv respons på solcelletaket
Sarpsborg kirke fikk nytt solcelletak i fjor vår. Kirkeverge Asbjørn Paulsen er fornøyd.
– Jeg synes det nye taket er pent, og responsen på det estetiske er entydig positiv. Vi møtte også stor velvilje fra de som bevilget midlene. Det var bred enighet om at dette var et viktig, miljømessig signal fra kirken, selv om det ble noe fordyrende, sier han.
Det er ikke realistisk å gå i pluss gjennom egenprodusert strøm i Sarpsborg kirke.
– Men i tiden fremover vil vi satse på strømsparende tiltak gjennom ny teknologi med varmepumper og mer avansert strømstyring. Enøk-tiltak som senker det totale strømforbruket for kirken vil samtidig øke andelen egenprodusert strøm. Vi satser på å bli sertifisert som miljøfyrtårn, og vil være aktivt med for å gå opp nye stier for å skape en grønnere kirke, sier Paulsen.
LES OGSÅ:
• – Prester snakker for lite om klima og miljø
• Frykter skjemmende solceller
---
Solenergi
- To norske kirker, Strand og Sarpsborg, har nå fått solcellepaneler som tak.
- Kostnadene til slike tak er på vei nedover, og i flere norske kirker prosjekteres det nå med solcelle-løsninger når takene må skiftes.
- Egenproduksjon av strøm og salg av overskuddsstrøm vil på sikt ha positiv innvirkning på budsjettene til oppvarming, som er tunge poster for kirkene.
- Nå planlegges det to kirker med solcelletak i Oslo.
---