Demokratenes dilemma

Da Mike Bloomberg trådte inn i kampen om å bli ny president i USA i november, lå oppslutningen hans på rundt tre prosent.

Bloomberg vil bli demokratenes presidentkandidat, men har foreløpig ikke stilt opp i noen av primærvalgene. I stedet bruker han penger – mye penger – på fjernsynsreklame. Bloomberg har spytta inn mer penger i kampanjen sin enn alle de andre demokratiske presidentkandidatene til sammen.

Nå har han 19 prosent oppslutning på landsbasis, ifølge en måling tirsdag. Det viser at man kan kjøpe seg vei inn i kampanjen, noe de andre kandidatene er sterkt kritiske til.

Skjulte pengeveier

Milliardæren er tidligere ordfører i New York, har vært både republikaner og uavhengig kandidat og eier finansdata- og medieselskapet Bloomberg LP (det har han lovet å selge dersom han blir president).

Han er en av verdens rikeste menn.

Milliardæren tar ikke i mot valgkampbidrag fra noen, og betaler hele greia av egen lomme. Da har han ryggen fri – og står ikke i gjeld til noen velgjørere.

Men folk står i gjeld til ham – om ikke uttalt og offentlig. Bloomberg selv har brukt millioner på millioner – gjennom mange år – på sitt filantropiske imperium. Klimakamp, antivåpen-prosjekter, og støtte til demokratiske politikere, for å nevne noe.

New York Times kaller det for den «skjulte infrastrukturen i Bloombergs pengevandring».

For hva slags bindinger får du når du har blitt støttet, direkte eller indirekte med penger, og denne personen senere vil bli presidentkandidat? Bloomberg trenger ikke en gang å be om støtte, han får det uansett.

Han har penger nok

Men så er han da også USAs åttende rikeste mann, og har penger nok til å gjøre akkurat som han vil.

Og det gjør han. Om ikke akkurat som troll i eske, så framstår det som om han «plutselig» var på scenen: Det er bare tre måneder siden milliardæren meldte seg på i kampen om presidentkandidatplassen.

Den første måneden brukte han 180 millioner dollar – aller mest på fjernsynsreklamer, annonser på sosiale medier og lønna til de over 2000 som jobber for ham.

Her kan du se et par av eksemplene. Kommentaren fortsetter under videoene

(Her kan du se flere)

Valgbarheten

Demokratenes kandidat Joe Biden har i et år kunnet flyte på å være «Mr. valgbar», men nå sliter han. I går var første gang han var bak Bernie Sanders på nasjonale meningsmålinger. Dette kan forandre seg, ingenting er avgjort.

Bloomberg har fått økt støtte i takt med at Joe Biden har fått mindre.

– Å slå Donald Trump og bygge opp Amerika på nytt er den viktigste kampen i våre liv, har han sagt.

– Du får kjøpt mye reklame for 60 milliarder dollar, men du kan ikke viske ut «rullebladet», sa Joe Biden om konkurrenten.

Omstridt New York-politikk

Det er en del Bloomberg selv ønsker ugjort. For jo nærmere teten i presidentkonkurransen du kommer, jo grundigere blir fortiden din gravd opp. Nå har Bloomberg unnskyldt seg for noe av det mest omstridte han gjennomførte som borgermester i New York: For å få ned kriminaliteten lot han politiet ransake folk på gata, uten grunn, kalt «stop and frisk».

Det var ikke hvite som ble stanset.

Også kvinnefiendtlige uttalelser og historier kommer fram. Flere har saksøkt ham for diskriminering.

Kan ikke slå Trump

Hvor valgbar er egentlig Bloomberg med denne Trump-lignende historikken? Det er et av demokratenes mange dilemma. Mange har fremhevet at Bloomberg er den eneste som klarer å «ta» Trump – fordi Bloomberg bruker samme type retorikk, og lar seg ikke affisere av fornærmelser. Han fornærmer tilbake. I et svar kalte han Trump en «patologisk løgner, som lyver om alt, om sitt falske hår, sin overvekt og sin selvbruningsspray.» Trump kaller Bloomberg for «Mini-Mike».

Her er to andre eksempler fra Twitter:

Gjør som han vil

Slagordet hans er «Mike får det gjort». Det kunne like gjerne vært «Mike gjør som han vil».

«Å få det gjort» betyr å bli kvitt Donald Trump. Det er det aller viktigste for demokratiske velgere.

Men Bloomberg stiller ikke en gang i de fire første primærvalgene. Han venter til «supertirsdag» 3. mars når 14 delstater holder primærvalg, sitter på gjerdet og ruller ut den ene fjernsynsreklamen etter den andre.

Penger er ikke alt, men det hjelper å ha mye. Og det hjelper å ha mer enn de du kjemper mot. Om det holder hele veien til mål, er høyst usikkert. Da Bloomberg entret scenen i Las Vegas onsdag kveld var det første gang han stiller i en debatt med sine rivaler – Bernie Sanders, Joe Biden, Elizabeth Warren, Joe Butigieg og Amy Klobuchar. Alle gikk som ventet  til harde angrep på «nykommeren».

Her er flere saker som vi håper vil vekke interesse.

Send meg gjerne epost (uneb@vl.no) hvis du har forslag, ideer til saker vi bør skrive foran det amerikanske valget.

[ • Evangelikale kristne er mer mot innvandring enn ikke-religiøse i USA ]

• Da demokraten Jimmy Carter ble valgt til president i 1975, var det med stemmene til mange av de 40 millionene i USA som kalte seg evangelisk kristne. Hva skjedde etter det?

• Det du mener er sant, bygger ofte på tillit til noen som vet mer. I dag er flere enn før usikre på hvem de skal stole på, mener filosof Lars Fredrik Svendsen.