Nyheter

Dagfinn Høybråten fillerister NHO-bistand

Det vil ramme de svakeste hvis NHO får vri en milliard kroner fra klassisk bistand til næringslivstiltak, mener Kirkens Nødhjelps generalsekretær.

– At norsk næringsliv skal tilføres midler som rammer de aller svakeste gruppene er både dårlig utviklingsstrategi og en usedvanlig dårlig politikk, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp (KN).

Han er ikke begeistret for NHO-sjef Ole Erik Almlids forslag om å vri 1 av 40 milliarder på bistandsbudsjettet fra klassisk bistand over til bistand rettet mot norsk næringsliv i Afrika, slik NHO-sjefen gjorde i Vårt Land i går.

– Dette er en dårlig idé. De som rammes vil ikke nyte godt av næringsutvikling på kort sikt. Dette er kvinner og jenter som ikke får utdanning, sier Høybråten.

Frykter for jenters skolegang

NHO ønsker at regjeringen satser på såkalte strategiske partnerskap. Partnerskapene skal økonomisk støtte opp om verdikjeder, utvikling av lokale næringskjeder, leverandørutvikling, tjenester og fagopplæring.

– Hvorfor er dette en dårlig prioritering?

– Det vi reagerer på med dette forslaget er at det innebærer at de skal ta fra de mest sårbare gruppene, og gi det som en form for risikostøtte til norsk næringsliv. Dette er en dårlig idé, fordi dette er grupper som uansett ikke vil nyte godt av næringsutvikling på kort sikt, mener Høybråten.

Han sier det allerede finnes gode ordninger for norsk næringsliv som vil etablere seg i Afrika.

– Noen land i Afrika er blant dem som har sterkest vekst i verden. Det kan være god butikk for selskapene som investerer der. I den grad de har behov for risikohåndtering finnes det hos Norfund, Innovasjon Norge, og fondet for grønn omstilling. Det er rett og slett ganske fantasiløst når de vil vri pengene fra klassisk bistand, sier Høybråten.

Er det subsidiering?

Almlid i NHO er tydelig på at vridningen ikke skal være en subsidiering av norsk næringsliv. Tanken er at norske bedrifter må konkurrere om sammen med andre internasjonale aktører om midlene.

Høybråten mener NHOs forslag bare er en måte å pakke inn subsidiering av norsk næringsliv i Afrika på en annen måte.

– Når NHO ber regjeringen kutte en milliard på bistandsbudsjettet og gi det til norsk næringsliv i Afrika, så kan de kalle det hva de vil. Det er en form for binding av bistanden. På en aller annen måte vil et komme næringslivet til gode, sier Høybråten.

Handelskammer er fornøyd

På telefon fra Nairobi forteller Eivind Fjeldstad, direktør for Norsk-afrikansk handelskammer, om hvor viktig han mener det er at bistandsmidler vris over til næringslivsstøtte.

– Vi føler at retorikk og handling ikke har hengt helt på greip når det gjelder regjeringens satsing på næringsutvikling, sier han.

Han viser til at Granavolden-plattformen fastslår at regjeringen skal styrke samarbeidet med norsk næringsliv i utviklingsland.

Fjeldstad trekker fram det Oslo-baserte IT-selskapet Laboremus som et eksempel på hva norsk næringsliv kan bidra med. Selskapet har utviklere som jobber i Uganda, som blant annet har jobbet med å utvikle mobilnettet i landet.

– Min drøm er at vi skal skape hundre Laboremus-historier. Vi har medlemmer som har ventet i et år med å få svar på søknader fra Norad, som har store kapasitetsproblemer. Ved å trappe opp støtten kunne vi fått til mye mer, sier Fjeldstad.

Mener NHO må skille mål og middel

Catharina Bu, rådgiver i sentrum-venstre-tankesmien Agenda, mener det er viktig å skille mellom mål og virkemiddel. Hun mener at arbeidsplasser bør være målet, ikke å styrke norsk næringsliv.

– Det er ikke naturgitt at det er norske bedrifter som er de beste til å løse de utfordringene næringslivet i det enkelte land skal løse. I verste fall kan de utkonkurrere lokale bedrifter, sier Bu.

Les mer:

• NHO: Mer næringsliv i norsk bistand vil gi flere jobber

• Tankesmien Agenda: Vag sult-plan fra utviklingsministeren

---

Norske i Afrika

  • Norsk-afrikansk handelskammer har 150 medlemsbedrifter.
  • Noen av de største norske selskapene i Afrika er:
  • Olje og energiselskapet Equinor. Trolig størst av de norske selskapene både i omsetning og tilstedeværelse. De er blant annet i Algerie, Angola, Nigeria og Tanzania. Først og fremst i olje- og gass.
  • Norske Scantec Solar er verdens største på solparker i Afrika. De er blant annet i Sør-Afrika, Egypt, Rwanda og Nigeria.
  • Gjødsel- og kjemikalieselskapet Yara International har store kontor i Sør-Afrika, Kenya, Ghana, Elfenbenskysten, Egypt og Tanzania.
  • Kilde: Norsk-afrikansk handelskammer.

---

Hans Christian Paulsen

Hans Christian Paulsen

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter