For KrF fikk slett ikke ro etter at partiet i januar fikk egne statstråder i en regjering. Det var første gang siden 2005. Nyheter med røtter i fjorårets strid fulgte nemlig KrF langt inn i høsten.
Utspill fra KrFs leder har dessuten polarisert norsk politikk. Det siste bekymrer også nye, borgerlige regjeringsvenner ved inngangen til 2020.
Få stemmer fra mer kaos
Starten på KrFs borgerlige regjeringsprosjekt etter skjebnelandsmøtet var høydramatisk nok: Landsstyremøtet som i januar skulle godkjenne inntreden i flertallsregjering utviklet seg til «rød» omkamp. Bare få stemmer manglet på å skrote KrFs utbytte fra regjeringsforhandlingene. Et stridsherjet KrF var nær fullt kaos.
Men etter knepen blå seier i møtet, gikk Knut Arild Hareide formelt av som partileder. På Slottsplassen uken etter ga han de nye statsrådene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Bollestad og «røde» Dag Inge Ulstein blomster.
Da var den mangeårige KrF-lederen menig stortingsmann. Ved årsdagen for «skjebnelandsmøtet» i november skapte han igjen overskrifter: Hareide gir seg helt i norsk politikk etter neste valg.
Utmattet parti stupte til bunns
Etterdønningene av striden i fjor lammet hele vinteren og våren. Det var unntakstilstand, med provisorisk ledelse frem til Kjell Ingolf Ropstad ble valgt til ny leder i april.
Politisk var KrF i vinterstorm. Gjennomslaget om tvillingaborter utløste nemlig ny, polarisert abortstrid – med KrFs påtroppende leder i manesjen. Regjeringsdeltakelsen løftet slett ikke partiet. Derimot stupte galluptall til historisk lave 2,4 prosent i mars.
Et svært utmattet parti kjempet samtidig en stille kamp for finne nok folk til lokale valglister, spesielt i Innlandet. At Hareide-tilhengere samlet seg i nettverket Drivkraft ga nye stridsoverskrifter – og nervøsitet i ledelsen. Sår hos røde ville ikke gro. Etter at Ropstad var valgt, var det dessuten slutt for sentrumsprofilen Hilde Frafjord Johnson som generalsekretær.
Sperregrensen – skjebnedrama venter
Utenfor KrF kunne det virke ellevilt at et nedkjørt parti hentet inn en etterfølger som aldri hadde drevet med politikk. Samtidig var det et varsel om utradisjonell ombygging før neste skjebnedrama: Løfter ikke KrF seg prosenter opp til stortingsvalget i 2021, kan partiet lande under sperregrensen og bli ubetydelig i rikspolitikken.
Om lokalvalget i høst var en tentamen, unngikk KrF så vidt «stryk» med 4,0 prosent. Resultatet var historiens desidert dårligste.
2020 – et nøkkelår for partiet
For Ropstads KrF er viktige velgere på gjerdet – på vent. Blant mange av forårets røde er minner om noe tapt fortsatt for sterke til å finne tilbake. Men håpet i Ropstads apparat er at budsjettseiere med økt barnetrygd, tydelige verdimarkeringer og klar kurs skal gi drag på nye.
Samtidig har partilederens utfall mot deler av grønn bevegelse og håndtering av forbud mot homoterapi skapt usikkerhet om hva som er KrFs ferd. Ikke bare i andre partier, men også blant gjenværende velgere. Derfor kan 2020 bli et nøkkelår: Får KrF oppdrift og tillit – eller sitter partiet farlig fast?
LES OGSÅ:
[ Hareide går ut av politikken - ferdig med Stortinget og avlyser omkamp ]
[ Stoppet lederkluss – Bollestad foretrakk Ropstad som ny leder ]
[ Hareide-venner lager nettverk og konferanse ]
[ Ropstad: Kristent menneskesyn «er under angrep» - slik går KrF-sjefen til motoffensiv ]
---
Fakta:
---
