Ordet ble menneske

Av Kjetil Gilberg - pastor i Kraftverket menighet

Johannes levde i kjernen av disippelflokken, og skrev sitt evangelium ved slutten av et langt liv. Der de andre evangelistene beskriver detaljerte hendelsesforløp, ser Johannes den store sammenhengen. Han skriver stemningsfullt, og forteller ofte hvilket lys det er som omgir hendelsene. Om det er dag eller natt.

I juleevangeliet gjengir Matteus og Lukas fortellingen om Jesus som ble født i en skitten stall, og deretter lagt i en krybbe. Johannes har et annet­ prosjekt. For han er det ikke fortellingene, men betydningen av fortellingene som er viktigst. Hva betyr det at Jesus ble født i Betlehem?

Menneske
I det som er kjent som Johannes-prologen, tegner han det store bildet av Jesu fødsel. Referansene trekkes helt til skapelsens morgen: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.»

Jesu fødsel innebærer at Gud lever midt iblant oss, i et menneskes skikkelse. Det fjerne har kommet nær, og det største finnes i det minste: «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»

Nytt håp
Lys er et gjennomgangstema i Johannesevangeliet. I skapelsesberetningen fortelles det at jorden var øde og tom, og mørket lå over havdypet. Men Guds ånd svevet over havet og sa: «Bli lys.» Og det ble lys. Johannes-prologen forteller at Gud skapte ikke bare lyset. Men Gud er det sanne lys, som lyser for hvert menneske. Det lyser opp sannheten om våre liv, selv den mørkeste krok, og møter oss med nåde.

Det gir lys til vårt indre mørke, våre bekymringer og depresjoner. Lyset hjelper oss å navigere gjennom livets mange utfordringer, og gir liv til nytt håp og nye drømmer. Framfor alt har lyset vist oss hvem Gud er. Han er veien alle er kalt til å gå. Han er sannheten vi skal slippe å famle i mørket for å kjenne. Han er livet som inviterer inn til Guds rike. Der lyset skinner fra evighet til evighet, og mørket ikke finnes.

Julelys
Vi er inne i den mørkeste tida av året. Dagslyset har dårlige vilkår her i nord, så vi tenner de lysene vi har. Det er vakkert å gå i bygater fulle av julelys, eller se at lyslenker har blitt hengt opp i trær og på balkonger på de mest øde steder. I en av våre vakreste julesanger, beskriver Trygve Hoff både mørketid og håp om lysere dager. Også han ga plass til det lyset som skinner sterkere enn alle andre:

Dagen e borte og natta e stor
men i mørketidslandet skal høres et ord
ei sol som skal snu så det bære mot dag
om folk som skal samles til helg og til lag
på veien mot Betlehem bære Maria
et lys, et lys, et lys imot mørketida.

---

1. juledag

• I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.
• Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
• Johannes 1.1-14

---