Jussprofessor om Stålsett og Viste: Dommer kan føre til at rettsstaten undergraves

– Mange opplever lovgivningen og praksis som umenneskelig og unødvendig inngripende overfor svake grupper. Det er problematisk når mange mener det strider mot grunnleggende humanistiske og kristne verdier, sier Henriette Sinding Aasen til Vårt Land. Hun er professor i velferdsrett ved Universitetet i Bergen.

– Hva kan konsekvensene av at det er problematisk bli?

– På sikt kan dette føre til en undergraving av rettsstaten, at respekten for retten forvitrer. En rettstat skal bygge på en allmen oppfatning av hva som er rett og galt, og være i overensstemmelse med menneskeverd og menneskerettslige verdier. Dette skal være grunnplanken i rettssamfunnet. Det er svært uheldig hvis mange føler at disse verdiene ikke beskyttes godt nok av staten.

I en kommentar på Rett24.no skrev Aasen at hun mener at Grunnloven ikke vektes tungt nok mot utlendingsloven i sakene om papirløse, ureturnerbare asylsøkere.

Mener myndighetene må ta stilling til det prinsipielle

– Tror du Stålsett og Viste vinner hvis saken tas til Høyesterett eller til Den europeiske menneskerettighetssdomstolen?

– Stålsett har sagt at han ikke vil anke dommen, og at han tar straffen med fatning og har tatt et helt bevisst valg om det. Men uavhengig av rettssakens utfall må myndighetene forholde seg til rettsspørsmålene som oppstår her. Politikerne og myndighetene må ta stilling til disse spørsmålene.

– Hva betyr det?

– Sentrale myndigheter og domstolene må foreta en grundig og overbevisende vurdering av om visse bestemmelser i utlendingsloven strider mot grunnlovsbestemmelser og menneskerettighetskrav. Norge er forpliktet av det internasjonale vernet om retten til arbeid.

– Strider mot grunntanken i menneskerettighetene

I kommentaren skriver Aasen at «rettsspørsmålene knyttet til retten til arbeid, ikke minst forståelsen av Grunnloven, trenger snarlig avklaring.», og at det er Justisdepartementets lovavdeling som må gjøre det.

– Hva kan en vurdering fra departementets lovavdeling bety nå mens sakene pågår, kan det påvirke retten?

– Det er litt vanskelig å svare på hvilken direkte betydning det får. Hvis det blir en avklaring fra lovavdelingen, så kan det får en betydning for retten syn på hvordan bestemmelsene i utlendingsloven står i relasjon til grunnloven.

En annen mulighet er at saken får en prinsipiell avklaring i Høyesterett.

– Det virker som du mener at Grunnloven bør bli vektlagt, men når og hvordan kommer det til å skje?

– Bestemmelsene i Grunnloven gir ikke en direkte rett til arbeid, men rettsvernet omfatter et diskrimineringsforbud. Å frata en hel gruppe mennesker rett til arbeid er et stort inngrep i en rettighet alle andre har. Etter min mening strider det mot grunntanken i menneskerettighetene.

Riksadvokaten: Burde konsultert meg

NTB melder at riksadvokat Jørn Maurud sier at han gjerne skulle ha vært involvert i arbeidet med siktelsen.
– Jeg kunne godt ha tenkt meg å få en nærmere redegjørelse for straffepåstanden og hvorfor man har vurdert seg fram til den, sier Maurud til NRK.

Les mer om rettsakene mot Stålsett og Viste:

• Ønskjer stappfull rettssal når Stålsett møter i tingretten

• Ropstad tror på snarlig avtale for ureturnerbare asylsøkere

• Kommentar Erling Rimehaug: Når plikten kaller

---

Fakta:

---