Nyheter

Nøyer seg med Nobel snarvisitt

Etiopias statsminister Abiy Ahmed nøyer seg med et kjapt døgn i Oslo for å motta Nobels fredspris. Han satser på å dukke unna plagsomme spørsmål om økende problemer på hjemmebane. Forsker Kjetil Tronvoll sier det er trist at mange av de positive prosessene Ahmed startet, har stanset opp og til dels er reversert.

Snarvisitten innebærer at fredsprisvinneren ikke vil la seg intervjue når han kommer til Norge, verken på den tradisjonelle pressekonferansen eller i ønskede TV-intervjuer med NRK, BBC og Al Jazeera.

– Dette er overraskende, men Ahmed har åpenbart valgt å gjøre Osloreisen så kort som mulig. Han slipper brysomme spørsmål fra pressen, men mister samtidig en ekstra mulighet til å vise seg fram for internasjonale medier som den velformulerte politiske stjernen han er, sier førsteamanuensis Terje Skjerdal ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

LES MER: Afrikas Nobel-tiår

Kontinentets yngste statsleder

Den dynamiske Abiy Ahmed (43) kom til makten i april 2018, og er yngste statsleder på det afrikanske kontinentet. Han opphevet umiddelbart unntakstilstanden og innførte i turbofart en rekke politiske og økonomiske reformer.

Det omfattet økt ytringsfrihet og opphevelse av pressesensuren, amnesti og løslatelse av tusenvis av politiske fanger, og legalisering av tidligere kriminaliserte opposisjonsgrupper.

– Mediene er blitt friere. Det finnes privateide medier med tydelig kritisk journalistikk mot myndighetene. Samtidig gjenstår mye før dominerende statsmedier blir transformert til reelle allmennkringkastere som ikke er myndighetenes talerør, sier medieforsker Skjerdal, som har bodd flere år i Etiopia.

LES MER: Sårbar reformprosess

Mer offensiv mediestrategi

Ifølge Skjerdal er Abiy Ahmed mer tilgjengelig for mediene enn forgjengerne, og han har modernisert og utvidet statsministerkontorets apparat for utadrettet kommunikasjon. Samtidig står han i en afrikansk tradisjon der statsledere i liten grad gir pressekonferanser og grundige intervjuer.

Professor og Etiopia-ekspert Kjetil Tronvoll mener det er påfallende at Ahmed ikke vil møte pressen i Oslo, slik fredsprisvinnerne tradisjonelt stiller opp på. Han mener det signaliserer at Ahmed ikke er trygg på å håndtere nærgående spørsmål.

– Mediestrategien i Oslo kan virke motsetningsfylt, når vi ser hvor mye ressurser han ellers bruker for å iscenesette seg selv som en personlighet som skal lede Etiopia. Han har ansatt en egen «hoffotograf» som sørger for at det stadig kommer bilder av statsministerens gjøren og laden på alle sosiale plattformer, påpeker Tronvoll.

LES MER: Journaliststudenter jubler

Ingen markant Nobel-effekt

Både Skjerdal og Tronvoll antar at det for Abiy Ahmed delvis handler om å unngå at kritiske spørsmål i mediene overskygger auraen rundt pristildelingen og hans tale. Begge forskerne har nettopp vært i Etiopia, der de så lite som tydet på at Nobelprisen fenger folket eller har gitt statsministeren økt politisk goodwill.

Tvert imot sliter han i kraftig motbakke med sitt store prosjekt om å forsone og samle en nasjon med rundt 110 millioner innbyggere på tvers av markante etniske og religiøse skillelinjer. Statsministeren er selv kristen, med en far som er muslimsk oromo og en mor som er kristen amhara.

– Han prøver å skape en ny etiopisk enhet, støttet av et begrenset segment av pan-etiopiske nasjonalister. Problemet er at hovedtrenden i landet er det motsatte, særlig i hans egen folkegruppe oromoene, som i økende grad ønsker seg etnisk basert autonomi. Dermed risikerer han også å distansere seg fra den bevegelsen som brakte ham til makten, sier Kjetil Tronvoll.

LES OGSÅ: Kjemper mot omskjæring i Etiopia

Mange drept i etnisk konflikt

Folkegruppen oromo er Etiopias største, og i slutten av oktober ble rundt 70 mennesker drept i uro i hovedstaden Addis Abeba og Oromia-regionen.

– Uroen er større enn på lenge, med nye etniske konflikter og sammenstøt i region etter region. Etter en folkeavstemning i slutten av november med nær enstemmig flertall for regionalt selvstyre i Sidama-regionen i sør, øker også presset fra andre regioner for uavhengighet, sier Terje Skjerdal.

Kjetil Tronvoll møtte på sin nylige reise sør i landet mange etiopiere som mente det var et paradoks at statsministeren kunne få Nobels fredspris, når utryggheten og voldsnivået mange steder er blitt langt verre enn før.

Myndighetene har ikke kontroll

– Det er trist at mange av de positive prosessene Ahmed startet, har stanset opp og til dels er reversert. Myndighetene har langt fra kontroll over hele landet. Selv innfartsårer til hovedstaden Addis Abeba er gjentatte ganger i det siste stengt av noen ganske fåtallige unge aksjonister, sier Tronvoll.

Forskerne påpeker at fredsprosessen med Eritrea, som var hovedgrunnen til at Abiy Ahmed fikk Nobels fredspris, i beste fall står i stampe. Det er dessuten nylig kommet flere rapporter som stiller spørsmål ved hvor sterk meklingsinnsatsen til Ahmed har vært i regionale konflikter i Sudan, Sør-Sudan og Somalia.

LES MER: Bitre fiender undergraver fredshåp

Politisk splittelse i regjeringen

Fredsprisvinneren har heller ikke lykkes med å forene fire etniskbaserte partier i Etiopias regjerende koalisjon EPRDF, i det nyopprettede Velstandspartiet. Det viktige tigray-partiet TPLF, som styrte Etiopia i 27 år, nekter å bli med under den nye paraplyen.

– Den første store testen for Abiy Ahmed er om Etiopia får gjennomført frie og rettferdige valg, som er planlagt til mai neste år. Det går nå hardnakkede rykter om at valget vil bli utsatt, sier Terje Skjerdal.

Kjetil Tronvoll mener Nobelprisen til Ahmed kan forsvares ut fra hans store resultater det første halvåret som statsminister i 2018, men understreker at det er en særdeles risikofylt tildeling.

---

Abiy Ahmed

  • Abiy Ahmed Ali (43) ble Etiopias statsminister 2. april 2018.
  • Leder Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front (EPRDF) og Oromo Democratic Party (ODP), og er også medlem av landets nasjonalforsamling.
  • Som statsminister har Ahmed startet opp en rekke liberaliseringsprosesser i etiopisk politikk, samt inngått en fredsavtale med nabolandet Eritreas president Isaias Afewerki etter flere tiårs krigstilstand.
  • Har engasjert seg i flere forsoningsprosesser i Øst- og Nordøst-Afrika, blant annet mellom Eritrea og Djibouti og i striden mellom Somalia og Kenya om et omstridt havområde. Ahmed har også spilt en rolle i fredsprosesser i Sudan og Sør-Sudan.
  • Har bakgrunn som etterretningsoffiser i den militære etterretningstjenesten. Var en av grunnleggerne av etterretningsorganet Information Network Security Agency (INSA) i 2018.

---

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter