Nyheter

Henter kisteteppet fram fra glemselen

I bondesamfunnet på 1800-tallet benyttet man kisteteppe i stedet for blomster som dekorasjon på kista. Nå er tradisjonen tilbake. Muslimske innvandrere har litt av æren, mener tekstilkunstner.

– I dag blir døden ofte noe fremmedgjort, som vi vegrer oss for å ta del i. Kisteteppet er en mulighet til å gjøre det, sier tekstilkunstner Tone Svalastog Garnes.

I fagbladet Gravplassen forteller hun om den gamle norske skikken å legge et teppe oppå kista. Det var tidligere en handling som symboliserte et siste farvel. Ifølge Svalastog Garnes, som har skrevet masteroppgaven Spegelåke – formspråk – meiningsinnhald, kan kisteteppet også virke positivt som en del av seremoni og sorgarbeid.

– Når en av ens nærmeste forlater en, ønsker mange å gjøre noe konkret og personlig. Ofte er man usikker på hva det er familien kan – og er velkommen til å – bidra med. Å bre et teppe over en kiste, er noe både gamle og unge kan gjøre, sier hun.

Fremmedgjort

Hun mener innvandrere, i dette tilfellet muslimene med sine bønnetepper, har vært med på å minne etniske nordmenn om deres egen gamle tradisjon med å hedre sine kjære på en personlig måte – i stedet for å overlate alt til et profesjonelt begravelsesbyrå.

I Vest-Telemark har man prøvd å gjenreise den gamle tradisjonen forteller Gravplassen. De lokale husflidhåndverkerne Hanne Roholdt og Gunvor Mandt har laget to kistetepper. Det ene brukes av Seljord gravferdsbyrå.

Bladet nevner også 93-åringen Gunvor Mandt, som etter et langt liv som veverske nå bor på Midsundtunet omsorgsbolig i Kviteseid. Når vi besøker henne har det lokale gravferdsbyrået latt henne få låne tilbake kisteteppet hun hadde vevd.

– Jeg har alltid vært interessert i tekstiler, og tekstilenes historie. Den gamle skikken med å gjøre ære på den døde ved å pynte kista med et kisteteppe, tiltalte meg, forteller Mandt.

Kistekross

Da Gunvor Mandt, i tillegg til jobb i egen vevstue, jobbet som omviser på Bygdetunet i Kviteseid på 1970-tallet, var det en kistekross der: et mindre tøystykke enn et tradisjonelt kisteteppe, i hjemmevevd lin – og med et avansert mønster med et kors på.

– Det var møtet med denne kistekrossen som først gjorde meg interessert i denne kirkelige tradisjonen.

Gunvor lagde en kopi av den gamle kistekrossen, som hun ga til kirken i Vrådal. Når hun først var i gang, vevde hun snart også en alterduk med «telemarksbinding» (blonder) til den samme kirken. Og etter det: Et kalkklede til alle kirkene i Kviteseid kommune.

Papir på hodet

En gang hun var tilstede under en dåp i en kirke i Vest-Telemark, så Gunvor til sin store forferdelse at presten brukte papir til å tørke av hodet til dåpsbarnet. Tilbake i vevstua fant hun fra et stoff hun mente var atskillig bedre egnet til en slik hellig handling.

– Jeg ga med glede de lokale kirkene et stoff til et ordentlig dåpshåndkle. Det skulle bare mangle: Når bare det beste stoffet er godt nok i bekledningen til prester og biskoper, så må sannelig dåpsbarnet få noe av tilsvarende kvalitet.

Skulle den nyvakte interessen for kistetepper øke, tror hun det i likhet med de fleste andre tekstiler i dag, i stor grad vil bli fabrikklaget.

– Det kan aldri bli det samme som håndlagde ting, men maskinlagde ting trenger slett ikke være dårlig, sier Gunnvor Mandt.

Litt luksus

Langt fra alle husstander hadde råd til sitt eget kisteteppe i gammel tid, forteller Gunvor.

– Det var litt luksus. Presten, eller andre som hadde mulighet til å anskaffe det, lånte gjerne ut sine kistetepper.

Det er funnet gravtepper, eller rester av slike, helt fra 1100-1200-tallet i det gamle Egypt og Persia. Før det ble vanlig med kister, ble teppet ofte lagt rett oppå den døde, hvor det fulgte med i graven – blant annet med bakgrunn i at døden i Romerne 13,11 blir beskrevet som en dyp søvn.

– Det er funnet tekstiler i gamle vikinggraver. De lagde også tekstiler på Jesu tid, så det er en veldig gammel tradisjon vi her snakker om, sier Gunvor Mandt.

Sjelden etterspurt

Selv om de gamle håndsydde kisteteppene har kommet til heder og verdighet igjen, blant annet hos Seljord gravferdsbyrå i Telemark, har ikke bestyreren for sistnevnte byrå, Gunnar Syftestad, noen tro på at rituelle gravferdstekstiler vil utkonkurrere de profesjonelt utformede blomsteroppsatsene.

– Det er veldig fint at kisteteppet er kommet til heder og verdighet, og vi er glade for å kunne tilby det. Men det er sjelden folk spør om det, sier Syftestad.

– Familiene til den avdøde kan også selv kan ta initiativ til å skaffe og bruke det, hvis ikke begravelsesbyrået har et slikt teppe, sier Tone Svalastog Garnes.

Saken er endret 12.12.2019: Henvisninger til opprinnelig kilde, fagbladet Gravplassen nr. 3, 2019, lagt inn. Red.

LES MER: Begravelsesbyrå vil sende asken din til verdensrommet

Les Mer: Mener tro blir oversett i norrøn forskning

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter