Nyheter

Demokratiet mer presset enn på 1930-tallet

Aldri har flere mennesker levd i demokratier. Like fullt er demokratisk styresett under sterkere press enn noen gang i moderne tid, viser ny kartlegging.

Den gode nyheten er at demokratiet som styreform har spredd seg enormt det siste halve hundreåret. Mens bare en fjerdedel av verdens land kunne regnes som demokratiske i 1975, er nå flere enn seks av ti av verdens land demokratiske.

Bare det siste tiåret har antallet demokratiske land økt fra 90 til 97. Likevel advarer en ny rapport om at «demokratiet er sykt, og trenger en revitalisering»:

– Faktisk blir demokratiets verdi, overlevelsesevne og framtidsutsikter nå sterkere utfordret enn noen gang i moderne tid, i hvert fall siden 1930-tallet, heter det i den omfattende rapporten The Global State of Democracy 2019, fra The International Institute for Democracy and Electoral Assistance (IDEA).

LES MER: Rekalibrert demokrati

Flere svake og sårbare demokratier

– Kvaliteten i demokratiene svekkes, spesielt i form av mindre rom for borgerlige rettigheter og medier, fastslår IDEA.

• Det er blitt en klart økt andel av svake og sårbare demokratier det siste tiåret. Tilsvarende er andelen svært velfungerende demokratier mer enn halvert de siste fire tiårene, fra å utgjøre 48 prosent av alle demokratiske stater i 1980, til bare 22 prosent i 2018.

• Halvparten av demokratiene i verden lider av demokratisk forvitring, og antallet demokratier som er rammet av dette er nesten tredoblet det siste tiåret.

• Samtidig øker antallet stater med såkalt demokratisk tilbakegang, gjennom bevisst svekkelse av borgerrettigheter og instanser som kan kontrollere myndighetene. Dette er mest markant i Latin-Amerika og Europa, men også i Asia.

Hybridregimer har en demokratisk fasade med valg som ofte ikke er reelle, og det er generelt sterke begrensninger på sivile og demokratiske rettigheter. Ikonene viser befolkningen i prosent.

Demokratibølge etter 1989

Etter Berlinmurens fall for 30 år siden, tok det bare noen måneder før Øst-Tyskland, Bulgaria, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Polen og Romania fikk demokratisk frihet. Og etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 fulgte en rekke tidligere sovjetrepublikker etter i demokratibølgen.

Nå er den positive trenden for lengst brutt. Ifølge den årlige frihetsindeksen til Freedom House, Freedom in the World, har der vært en sammenhengende tilbakegang for verdens demokratiske frihet de siste 13 årene.

Blant eksemplene på mindre demokratisk frihet og framvoksende nasjonalpopulisme, er Polen og Ungarn. Og i utkanten av Europa er de lovende demokratiske taktene hos Nato-allierte Tyrkia for noen år siden, reversert av en stadig mer eneveldig president Recep Tayyip Erdogan.

Autokrati fortrenger demokrati

En studie fra i fjor av forskerne Anna Lührmann og Staffan I. Lindberg ved Göteborgs universitet, viser at de siste årene har flere land utviklet seg i en mer autoritær retning, enn antallet land som har utviklet seg mot mer demokrati:

– Et nøkkelfunn er at den nåværende reverseringsbølgen som startet etter 1993, i motsetning til tidligere bølger hovedsakelig rammer demokratier, skriver forskerne.

De er spesielt bekymret fordi historien viser at når demokratier først utvikler seg i autoritær retning, så blir prosessen sjelden stoppet før statsmakten er samlet hos en enkeltperson eller liten gruppe. Og mens autokrati tidligere oftest ble innført gjennom ulovlig maktovertakelse som militærkupp, så blir dette nå i de aller fleste tilfeller gjort av en sittende statsleder som er kommet til makten gjennom lovlige valg, og uten å endre formelle regler.

– Dermed har også måten de styrende undergraver demokratiet på, blitt mer uformell og skjult, konkluderer forskerne.

Rammet av populistisk bølge

Demokratisk motgang gir seg utslag i framgang for ytterliggående og populistiske partier, samtidig som frihet og innflytelse for sivile organisasjoner svekkes mange steder. Også valgprosesser er under press. Korrupsjon og pengeinteresser i politikken er en annen utfordring.

Når rapporten The Global State of Democracy 2019 skal forklare den økende populismen, peker den på at mange velgere er skuffet og desillusjonert over hva demokratiet og de etablerte partiene klarer å levere.

Skuffelsen kan rette seg mot svak jobbskaping og liten økonomisk vekst, mot mangelfull bekjempelse av korrupsjon og ulikhet, og en faktisk eller innbilt opplevelse av at sterk innvandring og rask digitalisering utgjør en trussel på arbeidsmarkedet.

LES MER: Eritreiske flyktninger vil hjem til diktatur

Svekker demokratiske kontrollmekanismer

– Et trekk ved populistisk retorikk og praksis, er manglende respekt for de institusjonene som kontrollerer og stiller myndigheter til ansvar, som beskytter politisk mangfold og utgjør demokrati. Populismens iboende hang til ubegrenset makt gjør den til en trussel mot demokratiet, heter det i IDEA-rapporten.

Populistiske politikere hevder gjerne at de er talerør for «vanlige folk». De tilbyr enkle svar på kompliserte problemer, og retter skytset mot sittende eliter og demokratiske institusjoner. Typisk er å anklage såkalt etablerte medier for å spre «falske nyheter», samt å hevde at valg er rigget og at dominerende politiske partier er dysfunksjonelle og styrt av eliter som ikke lytter til folket.

Generalsekretær Kevin Casas-Zamora i IDEA sier at demokratiet fortsatt er verdens beste mulighet til å fremme menneskets verdighet.

– La oss derfor styrke representative institusjoner, bygge levende sivilsamfunn, beskytte frie medier og bekjempe korrupsjon, grunnpilarer for sunne demokratier, sier Casas-Zamora.

Les flere saker om populisme og demokrati under press her:

– Ytre høyre bruker kristne verdier som gissel for sin nasjonalistiske tilnærming til verden, skriver Une Bratberg

De løper ikke rundt i nazi-uniformer, ikke er de skinheads som tramper taksfast i gatene. Ytterste høyre kan velger andre uttrykksformer. Det er grunn til å være på vakt

Propaganda, ikke journalistikk. 80 prosent av ungarske medier er eid av Viktor Orbans parti Fidesz. Lokale nyhetskanaler og regionsaviser er stort sett i hendene på en av hans oligarker.

---

Demokrati

  • Mer enn halvparten av verdens land (62 prosent, eller 97 land) regnes som demokratiske, mot bare 26 prosent av landene i 1975.
  • Flesteparten (72 prosent) av dagens demokratier er etablert etter 1975.
  • Begge landene på det nordamerikanske kontinentet (USA og Canada) er demokratiske. I Europa er andelen demokratier 93 prosent, i Latin-Amerika 86 prosent, i Asia og Stillehavsregionen 50 prosent, i Afrika 41 prosent, mens Midtøsten ligger nederst med bare 17 prosent demokratier.
  • Kilde: The International Institute for Democracy and Electoral Assistance (IDEA).

---

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter