Nyheter

Slik omtaler politikktoppene Hareide: Modig. Raus. Brobygger.

Topper i partier og organisasjoner roser Knut Arild Hareides rolle i politikken. De tror ikke han er ferdig med talerstolene – og engasjementet.

Bilde 1 av 3

– Han er en verdiforankret politiker som tar med seg et engasjement inn i hver sak han vurderer. Jeg er sikker på at han vil være en spennende stemme i norsk samfunnsdebatt også etter 2021, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

I dag er ett år siden KrFs skjebnelandsmøte. I går varslet Hareide i et intervju med Vårt Land at han ikke tar en ny periode på Stortinget og derfor forlater politikken.

Vårt Land har spurt partiledere og profiler med innblikk i Hareides tid i politikken om betydningen han har hatt.

Støre: Han var nær - kunne nådd målet sitt

Ett år etter at Hareide tapte kampen om å velge rød side, sier Støre dette:

– Når vi ser hvor nær han var, tenker jeg at dersom arbeidet med målet hans hadde begynt tidligere – og med en større grad av offentlighet og strategi – kunne det nådd fram.

Støre er lei for at Hareide ikke blir å finne på Stortinget etter valget i 2021.

– Hans markering mot Frp, mot fremmedfrykt og for sterkere fellesskap har vært veldig modig. Han er en venn og en likesinnet i mange politiske saker.

Vedum: «Ting kan skje, plutselig har han igjen en talestol»

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum berømmer Hareide som en modererende stemme i norsk politikk. Vedum tenker spesielt på flyktningkrisen høsten 2015.

– Og i KrFs retningsvalg ville han ikke overkjøre noen. I det politiske liv har han vært en person som ville skru konfliktnivå ned, en forsonende røst. Slik er han et forbilde for mange.

Vedum minner om at Hareide, som leder av Stortingets 22. juli-komité, bar «en stor ryggsekk på vegne av fellesskapet»

– Ting kan skje, plutselig har han igjen en talestol. Jeg er sikker på at han fortsatt vil ta på seg jobber for oss som samfunn, sier Vedum.

For Grande var han «mannen i mitt liv» - men han «slo opp på sms»

Hareides andre sentrumskollega, Venstre-leder Trine Skei Grande, omtalte ham tidvis som «mannen i mitt liv».

– Hareide var en stor del av livet mitt, og vi hadde et nært samarbeid, helt til han slo opp på sms. Vi har utviklet mye god politikk sammen. Spesielt vil jeg trekke fram asylpolitikk, der vi har fått til mye.

Listhaug har «stor respekt» - og takker for bidragene

Hareides motpol i norsk politikk, Frp-nestleder Sylvi Listhaug, omtaler ham som «en markert politiker og KrF-leder».

– Knut Arild og jeg har hatt noen tøffe debatter gjennom årenes løp, og jeg har stor respekt for ham som meningsmotstander i flere saker. Jeg vil takke Knut Arild Hareide for hans bidrag til norsk politikk og ønske lykke til videre i karrieren.

Ropstad: Stort innsats - også som «kollega og venn»

Hans etterfølger, Kjell Ingolf Ropstad, er ikke i tvil om at Hareide vil være en viktig stemme i samfunnsdebatten også når han er ute av Stortinget.

– Han har gjort en enorm innsats for partiet og for Norge, både som statsråd og stortingsrepresentant. Og ikke minst for meg, som kollega og venn. Jeg er veldig glad for støtten han har gitt meg som partileder etter veivalget, sier han og legger til:

– Slik jeg kjenner Knut Arild, er han veldig god til å gi råd og innspill. Det er en viktig funksjon.

Forgjenger Høybråten: Brobygger - med innsats mot fattigdom

Hareide var Dagfinn Høybråtens etterfølger som KrF-leder. Nå er Høybråten generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

– Hareide går ut av politikk etter en konflikt, men er som person en utpreget brobygger. På den måten har han plassert KrF sentralt i politikken – med gode relasjoner i begge retninger.

Som politiker har Hareide kjempet for at Norge skal beholde sin viktige posisjon i kampen mot fattigdom.

– Han har bidratt til å føre KrFs linje videre, men også til at andre partier følger opp, sier Høybråten.

Men valgforskeren er usikker på Hareides ettermæle

Valgforsker Bernt Aardal uttrykker at han er litt usikker på hva slags plass Hareide vil få i den politiske historien.

– Han har vært en populær politiker, en dyktig debattant og gjerne den med de beste poengene, sier Aardal.

Han fremhever at Hareide var KrFs leder i en årrekke, uten at han har klart å trekke nye velgere til KrF.

– Da han overtok, var målet å gjøre KrF-profilen bredere. At KrFs velgergrunnlag nå smuldrer opp gjør situasjonen vanskelig, uansett partileder. Hadde Hareide lyktes med linjevalget, ville han fått markert seg ettertrykkelig, sier professoren ved Universitetet i Oslo.

Skoletoppen: Hareide løftet mer enn «lese, skrive, regne»

Hareide debuterte i rikspolitikken som politisk rådgiver for utdanningsminister Jon Lilletun i 1998. Siden da var han sterkt opptatt av skolepolitikk

– Hareide og KrF var helt avgjørende for minstenormen for lærertetthet. Hareide bidro til at utdanningspolitikken i Norge ble mer enn «lese, skrive, regne». Han forstår betydningen av de sosiale relasjonene i skolen, uttaler Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal.

Den skeive bevegelsen: Hareide viste vei for mangfold

Leder i FRI, Ingvild Endestad, mener Hareide i sin ledertid viste vei for et KrF med større mangfold. FRI er medlemsorganisasjon for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner i Norge.

– Han har spilt en viktig rolle i å huske menneskene i debatten. Også i saker der KrF og den skeive bevegelsen har vært uenige, har han vært helt tydelig på at man skal møte hverandre som mennesker og ikke polarisere med usannheter.

Civita-lederen: «Offer for det SVs Hanna Kvanmo opplevde»

Lederen for den liberale tankesmien Civita, Kristin Clemet, satt i Bondevik 2-regjeringen sammen med Hareide.

– Han har vært godt likt og godt respektert. Det siste året vært krevende, men det er en historie for seg. Han framsto som et viktig lim på borgerlig side fram til 2013 og bidro blant annet til å dempe konflikter.

Clemet mener Hareide har vært litt offer for det Hanna Kvanmo opplevde i sin tid: Hun var Norges mest populære politiker en periode, uten at SV ble Norges største parti.

LES MER OM HAREIDE:

---

HAREIDE-EPOKE

  • Etter å ha debutert i toppolitikken som politisk rådgiver for Jon Lilletun i 1998, er det slutt for Knut Arild Hareide om halvannet år.
  • Han tar ingen ny periode på Stortinget, og dermed er karrieren i riksmanesjen over.
  • Hareide gikk av som partileder etter at han på landsmøtet for ett år siden tapte kampen om KrFs veivalg.
  • Han sitter perioden ut på Stortinget, har permisjon fra Schibsted og er nå i tenkeboksen om yrkeslivet etterpå.
  • Hareide er født i 1972, fra Bømlo, er gift med Lisa Marie og har tre barn.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter