SIAN-profiler nekter straffskyld

– Jeg har ingen tanker om at ordet morderzombier skal forstås som hat, sa SIAN-nestleder Fanny Bråten (58) under sin forklaring da saken mot henne og en 53 år gammel mann startet i Oslo tingrett mandag.

Hun er sammen med organisasjonens leder Lars Thorsen (53) tiltalt for hatefulle ytringer etter den såkalte rasismeparagrafen, blant annet for å ha omtalt muslimer som «notoriske seksualpredatorer» som «voldtar i epidemisk omfang» i en SIAN-brosjyre som ble delt ut på Stovner i fjor sommer.

Bråten er også tiltalt for å ha kalt muslimer for «morderzombier og seksualpredatorer», og for å ha kalt islam for en «tilbakestående kultur» under en appell på Eidsvolls plass i september i fjor.

Nekter straffskyld

– Det er sterke uttrykk, men det er sterke uttrykk jeg beskriver. Jeg kunne ha brukt ordet massemordere, men zombie passer bedre fordi koranen og Muhammed befaler at man skal drepe urene vantro. Det er dødsstraff for homofili i flere muslimske land, og det er det også for blasfemi. Derfor føler jeg at morderzombier er et dekkende ord, sa Bråten.

Begge nektet straffskyld etter tiltalen etter at retten ble satt mandag.

Bråten erkjenner å ha sagt ordene i appellen som er gjengitt i tiltalen, som også er filmet, men nekter straffskyld. Hun nekter likevel for å ha delt ut brosjyrene i tiltalen, men sa at hun var til stede da de ble delt ut.

– Jeg ble forsøkt voldtatt

Bråten sa at hun ble med i SIAN fordi hun er spesielt opptatt av kvinners rettigheter.

– Jeg føler at jeg har en plikt til å gi spesielt de undertrykte muslimske jentene og kvinnene en stemme. Det er hele min intensjon for å være med i SIAN, sa den 58 år gamle kvinnen.

Hun viste blant annet til religiøs kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og forskjellsbehandling mellom muslimske gutter og jenter.

Hun fortalte også om en episode for noen få år tilbake som fikk henne til å tenke annerledes rundt innvandring og islam.

– Jeg ble forsøkt voldtatt av en innvandrer i nærheten av mitt hjem i Askim. Etter det følte jeg på en utrygghet for min datter og generasjonene etter meg. Jeg følte meg forpliktet til å gjøre noe for å forhindre at slikt skulle skje med andre. Da begynte jeg å interessere meg for forskjellige religioner, og spesielt islam, sa Bråten i retten.

– Dette er faktaformidling

Thorsen erkjenner å ha delt ut brosjyrene som er omtalt i tiltalen, og sier at han ser fram til å få prøvd saken for retten.

– Norge trenger å få slått fast i hvilken grad ytringsfriheten skal gjelde i saker som dette. Det er gunstig å få avklart om den faktafrykten og det krenkelseshysteriet som eksisterer i samfunnet, også skal gjelde i rettspleien. Min klare oppfatning er at det ikke skal det, sier Thorsen til NTB i en pause.

– Dette er faktaformidling, og i retten vil jeg underbygge at det er det, sier han.