– På mindre enn en uke er mer enn 200.000 mennesker drevet på flukt. Situasjonen er ytterst kaotisk, preget av frykt og usikkerhet. Folk er fanget i kryssild og vet ikke hvor de kan rømme i sikkerhet, sier Karl Schembri, medierådgiver for Flyktninghjelpen i Midtøsten.
Han påpeker at dette rammer noen av de aller svakeste. Mange har allerede flyktet flere ganger før under Syria-krigen, og har måttet forlate alt de eide.
Dramaet i Nord-Syria forverrer dermed det som i flere år har vært verdens største flyktningkatastrofe. Rundt 6,5 millioner syrere er internt fordrevet, mens et like stort antall har flyktet over grensene. Halvparten av de berørte er barn.
LES MER: Flukt fra leir med IS-fanger
Erdogan truer Europa
Tyrkia har tatt i mot flest syriske flyktninger, nærmere 3,7 millioner, og har mottatt store pengebeløp fra EU for å ta en så stor del av ansvaret. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan truet sist uke med «åpne porten til Europa» for disse flyktningene, dersom EU stempler landets militæraksjon som en invasjon.
– Det er svært skuffende å høre slik truende retorikk fra det landet som har vært det mest sjenerøse i verden til å ta imot flyktninger fra krigen i Syria. Vi må bare håpe at dette er politisk manøvrering, og at flyktningers rett til beskyttelse og asyl blir respektert, sier Karl Schembri i Flyktninghjelpen.
LES OGSÅ: Bønn fra kristne syrere
Hjelpearbeidere i faresonen
Schembri sier at det fortsatt pågår en heroisk hjelpeinnsats for å hjelpe sivilbefolkningen, men han legger ikke skjul på at mange humanitære organisasjoner har måttet trekke seg ut på grunn av manglende sikkerhet:
– Mye hjelpeinnsats er allerede suspendert, og vår største frykt er at våre og andre hjelpeansatte selv må rømme fra disse områdene. Allerede før eskaleringen var flyktningleirer i området overfylte, der folk levde under svært tøffe vilkår.
Stort nødhjelpsbehov
Ifølge FN-talsmann Stephane Dujarric hadde 1,8 millioner av tre millioner kvinner, barn og menn i det nordøstlige Syria behov for hjelp før den tyrkiske offensiven. Mer enn 910.000 av dem hadde akutte hjelpebehov.
Verdens matvarefond har de siste dagene skaffet matvarehjelp til over 83.000 sivile på flukt.
LES MER: Tilbakeslag for Erdogan
Fra bistand til nødhjelp
Daglig leder Anne Sofie A. Elgseter i stiftelsen Partners Norge sier at de fortsetter sitt hjelpearbeid i området. Med lokalt ansatte mener hun at de er bedre rustet enn mange andre som nå trekker ut sine hjelpearbeidere fra en kaotisk situasjon.
– Vi startet med nødhjelpsleveranser som mat, pledd, madrasser og soveposer, før vi de siste par årene har kunnet jobbe med mer langsiktig bistand. I dagens kritiske situasjon må vi dessverre tilbake til nødhjelp, sier Elgseter.
Den kristelig baserte hjelpeorganisasjonen har de siste årene gjenoppbygget seks skoler for mer enn 2000 barn, og etablert klinikker for tusenvis av syke og skadde.
Erdogan: Offensiven fortsetter
Tirsdag sa Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan at den tyrkiske militæroffensiven nordøst i Syria kommer til å fortsette helt til målene er nådd:
– Med Guds hjelp vil vi sikre regionen fra Manbij til grensen vår med Irak. I første omgang vil vi sørge for at én million, og deretter to millioner syriske flyktninger, kan vende tilbake til sine hjem av egen fri vilje, sa Erdogan i en TV-tale tirsdag.
LES MER: Mikser religion og nasjonalisme
Etterlyser politisk diplomati
Karl Schembri i Flyktninghjelpen understreker at det nå trengs sterkt politisk diplomati for å unngå at krisen eskalerer. Særlig etterlyser han lederskap fra Russland og andre aktører med stor innflytelse på Syria og Tyrkia.
– I tillegg må det internasjonale samfunn sette inn større innsats for de mange flyktningene i og utenfor Syria. Europeiske land må gjøre mer for å avlaste og hjelpe land i regionen. I dag overlates altfor mye av ansvaret for flyktningene til naboland som Libanon og Jordan, sier Flyktninghjelpens Karl Schembri.
---
Kurderne i Syria
- I Syria bor det om lag 2 millioner kurdere, de fleste i nordøst mot grensa til Tyrkia.
- Kurdere i Syria sluttet seg tidlig til folkeoppstanden mot president Bashar al-Assad.
- I 2012 trakk regjeringsstyrker seg ut av de kurdiske områdene og ga kurderne utvidet selvstyre og ansvar for å bekjempe andre opprørsgrupper.
- Partiet for en demokratisk union (PYD) og deres YPG-milits har kontrollert de tre enklavene Eufrat, Jazira og Afrin nord i Syria, mot grensa til Tyrkia.
- I mars 2016 proklamerte kurderne Rojava som en autonom, føderal region, til protester fra myndighetene og opposisjonen i Syria, samt USA og Tyrkia.
- Våren 2018 erobret tyrkiske soldater og allierte syriske opprørere byen Afrin fra kurderne.
- YPG har fått amerikansk støtte i kampen mot IS, men president Donald Trump varslet nylig tilbaketrekning av de gjenværende 1.000 amerikanske soldatene i området.
- YPG har tette bånd til den kurdiske PKK-geriljaen i Tyrkia, som står på terrorlisten til USA, EU og Tyrkia. Et stort antall PKK-soldater kjemper i YPGs rekker.
- Amerikansk etterretning anser YPG for å være den syriske grenen av PKK og dermed en terrorgruppe, men amerikansk UD fjernet gruppe fra sin terrorliste i 2017.
- Kilde: NTB
---
