– Selve innsettelsen av og utstyret til de nye kadettene tyder på at det er snakk om en utfordring av folkekirkens ene embete: embetet til forkynnelse av Guds ord og forvaltning av sakramentene, skriver Rasmus H.C. Dreyer og Kristoffer Garne i et leserinnlegg i Kristeligt Dagblad (KD).
De reagerer på at Akademi for Prestekadetter i Favrskov Provsti i Østjylland nylig ansatte fem studenter som såkalte «prestekadetter». Dreyer og Garne kaller dem «juniorprester», og er kritiske til at ordningen er innført uten nevneverdig debatt.
Kadettene skal jobbe 10 timer i uken ved siden av teologistudiene over en toårsperiode, og skal ha oppgaver som prekener og konfirmasjonsundervisning. I første omgang skal det være et prøveprosjekt som løper til 2021, og som skal evalueres av Folkekirkens Utdannelses og Vitensenter, skriver KD.
Nominert til pris
Teologiutdanningen i Danmark er annerledes organisert enn i Norge. I Danmark har studentene ikke praksis før slutten av studieløpet, mens praksisen her hjemme er løpende gjennom studiet.
Ifølge Eva Pedersen, som er leder for akademiet, har søkingen til de fem stillingene vært stor.
– Vi får mange spørsmål fra teologistudenter om hvordan det er å være prest. De ser studiejobben som en unik mulighet til å få innblikk i prestearbeidet, som vil kunne være med på å avklare deres fremtidige karrierevalg. Det kan virke svært overveldende å plutselig stå i kjolen og kragen i sitt første embete og ha menighetens fulle tillit, sier hun til KD.
Akademiet for prestekadetter er nominert til KDs initiativpris. Det er en konkurranse avisen har som kårer Danmarks beste kirkelige initiativ.
Positiv nordmann
For noen år siden hadde Danmark et utvalg som så på hvordan flere kan rekrutteres til presteyrket. Torsdag forrige uke skrev Vårt Land om at et utvalg i Den norske kirke (Dnk) som jobber med å meisle ut fremtidens kvalifikasjonskrav for norske prester. Tomas Sundnes Drønen, dekan for teologi, diakoni og ledelsesfag ved VID vitenskapelige høyskole (VID), mener det danske tiltaket er spennende.
– Selv om vi ikke har innført en slik ordning i Norge, har vi i praksis til dels en lignende ordning allerede. Vi ser i praksis at noen av våre studenter har betalt og ubetalt arbeid i menigheter i dag, sier Drønen til Vårt Land.
Han ønsker mer praksis velkommen, og forteller at teologistudentene på VID nå har praksis i første semester av studiene.
– For at studentene skal forstå teorien de lærer må de se sammenhengen med praksis tidligere, sier han.
LES OGSÅ: Skepsis til mykere prestekrav: – Jeg er bekymret
– Presser seg inn
Ifølge Dreyer og Garne ble teologistudentene innsatt i prestekadettjenesten av biskop Henrik Wigh-Poulsen i Aarhus Stift.
De reagerer på at kadettene, på festgudstjenesten der de ble innsatt, bar «presteskjorter med hvit flipp» og at biskopen i sin tale sa at de ville bli utrystet med et alterboksett.
– Folkekirken har som luthersk kirke kun ett teologisk embete, som er felles for prest, prost og biskop, og de kan fungere og ordineres til dette hvis de er blitt kalt til det, skriver Dreyer og Garne.
De mener det ikke er noe i veien for å ansette teologistudenter som kirketjenere eller som konfirmantundervisere, men de bør ikke gjøre prestens oppgaver.
– Med sine prestelige funksjoner desavuerer kadettene det presteembetet de søker å kvalifisere seg til, skriver de.
LES OGSÅ: Prestemangel flere steder i Norge, men i Trefoldighetskirken søker de «superprest»
---
Prestekadetter
- Dansk prøveprosjekt der fem teologistudenter er ansatt som prestekadetter er ansatt fra august 2019 med varighet på inntil to år med omtrent ti timers lønnet arbeid i uken.
- Det er et krav at kadettene har minst tre års teologiutdannelse.
- Akademi for prestekadetter er i Hadsted. Sokneprest Eva Pedersen er akademileder og frikjøpt 25 prosent for å følge opp kadettene.
---
