Ylva Eggehorns andakt hjalp svenskene i sorgen over katastrofen

Av Albin Larsson – Svenska Dagen

Når Sveriges Radio ringte til Ylva Eggehorn for å be henne om å tale til svenskene dagen etter den nasjonale katastrofen, nølte hun aldri.

– Man sier ikke nei. Man drar. Det kjentes som et stort ansvar, men i en slik situasjon kan man ikke tenke over sitt eget velbefinnende, eller sin egen uro for å ikke holde mål.

LES MER: 25 år siden Estonia-ulykken: – Elevenes skjebne er et traume for hele pinsebevegelsen

Var i Sigtuna

I andakten beskrev hun stemningen i Sigtuna, der hun hadde befunnet seg på ulykkesdagen.

– I går gikk jeg gjennom den krystallklare høstluften i Sigtuna. Livet var så gnistrende vakkert. Men en taushet, kraftfull og ettertenksom, hade trådt inn blant menneskene i de idylliske gatene. I bokhandelen spilte radioen sørgemusikk, og de gamle trærne lente seg ut over vannet i Mälaren som om de bar på en hemmelig smerte.

Tekst ble til salme

Det var også i Sigtuna at teksten til hennes salme Vær ikke redd ble til i 1972. I møtet med en far og hans voksne datter som hadde mistet to familiemedlemmer, bad Ylva Eggehorn til Gud om å få gi noe til den unge kvinnen. På et tomt papirark begynte hun å skrive teksten til Vær ikke redd, som senere ble til salme 256 i den svenske salmeboken.

– Helt siden den ble til, har den lyktes i å gi ord til det forferdelige, der det ikke finnes noen ord å si. Så når jeg fikk spørsmål om å holde andakten, tenkte jeg på den.

Fra andakten: Du som måtte gå i dusjen i dag, og deretter lage frokost selv om det syntes som om det ikke var noe igjen som kunne gi disse handlingene mening, jeg vil dele denne sangen med deg. Når det ubegripelige har gått gjennom meg, har jeg aldri lengtet etter noen rask trøst eller etter velformulerte råd.

– Jeg husker hvordan sendingsansvarlig i radioen sa til meg når jeg kom inn i studio, at «nå kommer du og skal gi trøst». Nei, svarte jeg. Jeg skal snakke om retten til å sørge.

LES MER: Da Ylva Eggehorn skrev salmen «Mot morgengry», ville hun lage et portrett av fødselsdagsbarnet som har gitt oss tidsregningen

Ble kalt hjemreisesangen

Da den neste store landesorgen rammet Sverige i form av tsunamikatastrofen i 2004, fikk Ylva Eggehorns salme et eget navn, Hjemreisesangen.

Sangen ble sunget på flyplassen i Phuket av redningspersonell, pårørende, hjelpearbeidere, leger og folk fra kirken hver gang en identifisert svenske som hadde mistet livet i tsunamien ble fløyet hjem til Sverige.

– Hvorfor blir kirken så viktig under katastrofer i et såpass sekularisert land som Sverige?

– Staten er sekulær, men ikke samfunnet. Når noen kommer gående med et par hvite barnesko i Thailand, nytter det ikke å si at vi i det minste har økonomisk vekst i Sverige. De spørsmålene som vekkes da, er av en åndelig natur. Vi trenger en fremtidsfortelling som kan romme tragedien uten at vi mister håpet.