Torbjørg Oline Nyli er pastor i Ytre Randesund Misjonskirke og forfatter av boken Etterlysning: åndelige foreldre. Hennes erfaring fra frikirkelige menigheter er at unge ledere ofte får stort ansvar og mye oppmerksomhet. Fortellingene til Marty Sampson og Joshua Harris er eksempler på dette, mener hun.
– Det forteller meg at det ofte ligger litt for tunge byrder på ensomme skuldre. Man kan fort bli synlig, men jeg lurer på hvem som spør dem hvordan det går hjemme, sier Nyli.
Hun er opptatt av å heie fram godt voksne ledere i kristne ungdomsmiljøer. Ofte trekker de voksne seg unna, siden ungdommen ser ut til å klare seg så greit selv, tror hun.
– I alle leire sier man at unge må slippe til og bli gitt ansvar. Jeg tenker unge må slippe til, men vi voksne må ikke slippe tak, sier Nyli.
LES HOVEDSAK: Kristne trendsettere tar offentlig oppgjør med troen
Voksne forbilder
I masteroppgaven hennes fra Ansgar Teologiske Høgskole gjorde hun dybdeintervjuer med ni unge mennesker om forholdet til voksne i menighet.
– Alle sa at de lengtet etter kontakt med trygge, voksne forbilder. Ikke nødvendigvis noen med plettfritt rulleblad og masse stjerner i boka, men erfaringer fra mennesker som har gått noen steg og opplevd noe sårt, som at menighet og ekteskap ikke gikk slik de tenkte.
I mange frikirkelige miljøer mener hun det tas for gitt at ungdom helst vil være for seg selv i kirka med sine egne ungdomssamlinger.
– Da jeg var ung på 90-tallet, var vi helt alene på ungdomsmøtene. Det var nok fremdeles litt ungdomsopprør hos oss, og vi startet ungdomsmøtet fordi det ble for kjedelig med de voksne. Men dagens unge tenker ikke slik, de har ikke det samme opprøret. Nå er det de voksne som tenker ungdommen vil være alene. Derfor sier de: «Her er ungdomsarbeidet, vær så god».
Å endre tro
Hun tror det ligger et godt ønske bak når man gir stort ansvar til unge ledere, men at det også kan handle om komfort.
– Det er litt deilig å la noen andre ta ansvar for ungdommene fredag kveld, så man gir både jobben og tilliten til unge ledere. Jeg har snakket med mange ungdomsarbeidere som ble applaudert inn i jobben, men var dønn ensomme etter et år.
At noen av de «store, unge profilene» endrer forholdet til tro senere er helt naturlig, mener hun.
– Alle opplever at alt går fra å være sort-hvitt i ungdomstiden til mange gråsoner. Da ønsker man å snakke med noen som har gått veien før. Livserfaring er gull verdt. Man må tørre å nærme seg de som ser ut til å klare seg bra. Dersom man går alene gjennom de fasene, kan det få dramatiske konsekvenser.
