Nyheter

Den norske stat kan bli ansvarlig for stemmenekt

Ut fra menneskerettighetene har norske myndigheter en plikt til å sikre enkeltmenneskers rett til å stemme, mener jussprofessor med dette området som spesialfelt.

– Hvis staten forholder seg passiv i møte med en praksis som skrubber i retten av å stemme ved valg, kan det oppstå spørsmål om menneskerettighetsbrudd. Staten skal sikre at folket, det inkluderer Jehovas vitner, skal få uttrykke sin mening, sier jussprofessor Vibeke Blaker Strand.

Menneskekonvensjonen

Blaker Strand mener at norske myndigheter kan ha en plikt til å sikre enkeltmennesker rett til å stemme, dersom disse ønsker det. Slik situasjonen er i dag blir man ekskludert av Jehovas vitner hvis man velger å stemme ved valg. Dersom en av disse enkeltpersonene går til sak mot staten, fordi de ikke har sikret dette, kan staten risikere å bli felt for sin unnlatelse.

Ifølge den europeiske menneskerettighetskonvensjonen står det at staten skal sikre «at folket fritt får uttrykke sin mening ved valget av den lovgivende forsamling».

LES MER: Flere trossamfunn benytter ikke stemmerett

Kan felle enkeltmennesker

Hun viser til at norsk straffelov paragraf 151 kan anvendes hvis man ønsker å arrestere enkeltpersoner i Jehovas vitner som aktivt er med å forhindre andre fra å stemme fordi det foreligger trussel om eksklusjon.

– Denne loven sier at enkeltmennesker som forhindrer andre i å stemme kan bli felt for valghindring eller valgfusk.

Den er ikke beregnet på en menighet eller organisasjon.

– At Jehovas vitner ikke ønsker medlemmer skal stemme er forankret som en direkte del av deres troslære gjennom bestemte bibelsitater. Det er derfor deres trossyn, og da må konflikten tolkes i tråd med religionsfriheten. Man kan ikke straffebelegge noe som er en rettighet etter religionsfriheten, sier Blaker Strand.

Hun mener det virkelige spørsmålet er om religionsfriheten skal verne en praksis som går ut på å utestenge mennesker som en metode for straff.

LES MER: Ropstad mener Jehovas vitner kan risikere å miste statsstøtten

Overrasket over Ropstad

Blaker Strand litt overrasket over at tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i det hele tatt truet med å fjerne statsstøtten til Jehovas vitner.

– En annen vei å gå er å stille visse krav knyttet til at medlemmer i et trossamfunn skal kunne stemme fritt ved valg, som betingelser for å motta statsstøtte. I proposisjonen om ny trossamfunnslov, som nylig ble lagt frem, uttrykkes det imidlertid forsiktighet når det gjelder å stille krav om at trossamfunn, slik som Jehovas vitner, skal fremme demokratiske verdier, sier hun

I regjeringens proposisjon står det:

«Slik departementet ser det, bør en prinsipielt heller ikke kreve at det enkelte tros- og livssynssamfunnet positivt understøtter eller fremmer slike demokratiske verdier som vårt samfunn bygger på, som vilkår for tilskudd.»

– Jeg er overrasket av ministeren respons, fordi ut ifra de signalene som ligger i trosmeldingen, er det ikke krav for trossamfunn om å bidra til å fremme demokratiske verdier, sier juristen.

Strand mener Norge ikke bruker statsstøtten som et virkemiddel, og at Ropstads trosmelding først og fremst ønsker å forhindre at enkelte religioner kommer bedre ut enn andre.

– Regjeringen kunne valgt en annen vei, som i Sverige hvor de har flere krav til sine statsstøttemottagere.

LES MER: Kinesiske innvandrere mål for Jehovas vitner

Feil grunnlag

Sturla Johan Stålsett er professor ved MF vitenskapelige høyskole, og han mener at det er feil av Ropstad å true Jehovas vitner med fjerning av statsstøtte bare fordi medlemmene ikke får stemme ved valg.

– Det er liten tvil om at Jehovas vitners syn på politisk valg strider mot demokratiske verdier, men dette kan sees som et krav hos Jehovas vitner på like linje med andre trossamfunn har sine medlemskrav. ‘Hvis du ønsker å være et av Jehovas vitner, så kan du ikke stemme’, og det har de lov til å si, sier professoren.

Han sammenligner Jehovas vitner med en munkeorden, der medlemmer for eksempel er forpliktet til å ikke gifte seg, og hvis de gifter seg må de forlate ordenen. Stålsett mener at slike betingelser tros- og livssynssamfunn stiller til sine medlemmer ikke i seg selv er en grunn til å miste statsstøtte.

– Problemet oppstår når medlemmer får sosiale sanksjoner av utmelding eller utfrysning. Ropstad må presisere hvorfor han mener Jehovas vitner risikerer å miste statsstøtten. Om det er fordi det kreves av medlemmene at de ikke stemmer, eller fordi de kan få straff i form av utfrysning hvis de stemmer.

Stålsett forklarer at i Sverige er det lovfestet at tros- og livssynssamfunn som hindrer eller bryter demokratiske rettigheter eller plikter, ikke blir tildelt statsstøtte. Jehovas vitner får ikke penger av den svenske staten. Et slikt kriterium finnes ikke i norsk lov, og heller ikke i det nye forslaget fra regjeringen.

Professoren mener derimot at Jehovas vitner her bør kunne nektes statsstøtte av andre grunner.

– På bakgrunn av alle historiene som har kommet frem i mediene, om utfrysning av medlemmer, tidligere vitner som ikke får lov å ha kontakt med familie og venner, så mener jeg at det bør være grunn til å vurdere å nekte statsstøtte, sier Stålsett.

LES MER: Ønsker ikke aggressiv evangelisering

Menneskerettslig vurdering

Assisterende generalsekretær i menneskerettighetsorganisasjon Den norske Helsingforskomiteen Gunnar M. Ekeløve-Slydal sier at hvis en person blir ekskludert fra Jehovas vitner fordi hun eller han ønsker å stemme, så må staten sikre at vedkommende beholder sine rettigheter i størst mulig grad.

– Staten bør ikke tvinge Jehovas vitne til å akseptere medlemmer som er uenige i sentrale doktriner. Religionsfrihet gjelder i og for staten, men ikke nødvendigvis internt i et trossamfunn, sier Ekeløve-Slydal.

Generalsekretæren mener at Jehovas vitner-konflikten illustrerer hvor krevende den norske modellen med statlig finansiering av religion er.

Videre mener han at myndigheten må foreta en menneskerettslig vurdering hvis de ønsker å avvikle statsstøtten til Jehovas vitne fordi medlemmene ikke får lov til å stemme ved politiske valg.

Ekeløve-Slydal mener at staten må vurdere hvor alvorlig inngrepet som Jehovas vitner påfører sine medlemmer er. Og om det er så alvorlig at staten må gripe inn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter