Nyheter

Simonnes krass om Hareides KrF-prosess – Listhaug var vinneren

Knut Arild Hareide gikk i strupen på egen grasrot – og ble derfor felt av den. Sylvi Listhaug ble den store vinneren i KrFs oppgjør, mener Helge Simonnes.

I den første boken om KrFs dramatiske retningskamp i fjor høst, rister den tidligere Vårt Land-redaktøren i Hareide og andre KrF-toppers evne til å forstå egen grasrot.

– Tillitsfolkene har nektet å innse at mange av KrFs potensielle velgere styres av teologi og følelser når de skal finne sine politiske preferanser, konkluderer Simonnes i «Korset og politikken», som lanseres til uken,

Han mener Hareides tap og et splittet parti bunner svært mye i at ledertrio og tillitsfolk «lullet seg inn i en tanke om at alle KrF-medlemmer godt forstår de kristendemokratiske prinsippene som partiet styrer etter».

LES OGSÅ: Enda en av Hareides støttespillere slutter i KrF

Snudd bokprosjekt fulgte Hareide

I KrFs veivalg ble dette med Simonnes blikk krutt: På deler av grasrota hadde Sylvi Listhaug alt beitet i noen år. Listhaugs bruk av åndelig retorikk i en stadig mer polarisert norsk kristenhet, Donald Trumps grep om amerikanske gudfryktige og nye høyrepopulistiske strømninger var opprinnelig utgangspunktet for boka.

– Jeg hadde planlagt å skrive bok om dette lenge før Hareides prosess, poengterer Simonnes overfor Vårt Land.

Etter Hareides tale 28. september i fjor fikk han «et tydelig eksempel i fanget» – og vridde bokarbeidet om:

– Det er min klare oppfatning at striden i KrF ikke bare var et internt oppgjør i partiet, men at det like så mye handlet om KrF-grasrotas forhold til Sylvi Listhaug, hevder han.

KrFs akilleshæl

For nettopp den åndelige retorikken til Listhaug er partiets «akilleshæl» og ble Hareides problem. KrF-toppene var ikke forberedt:

– Jeg mener at deler av grasrota i KrF er svært betatt av denne retorikken, men det gjelder i langt mindre grad for KrFs tillitsmenn. Dermed ble KrF-striden også et oppgjør mellom deler av grasrota og de profesjonelle politikerne i KrF.

Simonnes har hatt samtaler med en rekke lokale og sentrale tillitsfolk i partiet, har reist på det han kaller «safari» i kjernestrøk. Og han ser KrFs eksistenskamp gjennom erfaringer han har fått i møte med kristenfolket som redaktør i Vårt Land gjennom 25 år.

LES OGSÅ: 18-årige Nilofar fant et hjem i SV - stiller som ordfører

Dom over Hareides grep

Boka gir en kritisk beskrivelse av Hareides grep i retningsstriden:

«I sin tid som partileder har han hatt en tradisjon for å la de tusen blomster blomstre rundt seg (...) Kanskje er dette hans svakeste punkt som politisk leder». Simonnes mener Hareide trolig havnet i maktkampen fordi han opptrådte «for lite dominant».

• «Det er vanskeligst å forstå hvorfor han kjørte på videre når han ble klar over at nestlederne ikke kom til å stille seg bak. For de fleste ledere vil det da være naturlig å ta et skritt tilbake og tenke gjennom hva som nå kan gjøres». Simonnes mener det «virket som Hareide ikke helt ut forsto hva det ville medføre».

• Simonnes fremhever at Hareide valgte å kjøre prosesser med noen utvalgte rådgivere fremfor de folkevalgte representantene og skriver: «Dette skapte sterke spenninger blant KrFs rådgivere på Stortinget».

Dessuten undervurderte KrF-lederen faren for innblanding utenfra: «En liten fyrstikkglød fra sidelinjen kan gi en voldsom effekt på den interne prosessen i et parti».

«Høyrisikoprosjekt»

– Det var et høyrisikoprosjekt, sier Simonnes til Vårt Land.

– Men frykten blant mange var å bli slavebundet til bare å holde seg flytende og ikke skape noe nytt?

– Ja, og det var prisverdig at Hareide stilte spørsmål ved Trump og Frp. Men den utfordringen kunne ha skjedd på et tidligere tidspunkt. Ved valget i 2017 var Hareide eksempelvis i knallharde konfrontasjoner med Listhaug. Kanskje skulle han da lagt mer vekt på å fortelle hvorfor han var så kritisk til Listhaug.

– Burde Hareide stoppet da nestlederne sa nei?

– Ja, men jeg har et inntrykk av at de snakket for lite sammen. De var enige om bevegelse, at de måtte opp av grøfta, men de var ikke enig om hvilken retning kjøretøyet skulle ha da de kom på veien.

– Viste prosessen ledersvikt hos Hareide?

– Det hviler et ekstra ansvar på partilederen. En leder må sørge for at prosesser blir så gode som mulig, men det er feil å legge ansvaret alene på Hareide. Her var det mange ressurser som ikke fant hverandre.

LES OGSÅ: Ropstad blir framstilt med to djevlar på skulderen og ein regnboge ut av munnen

Overdriver konservative grupper?

– Ropstad omtales jo som vinneren av KrFs prosess – du sier Listhaug?

– Ja. Utgangspunktet mitt er ikke at dette har vært en gedigen maktkamp internt i KrF. Det har ikke jeg sett. Men jeg har sett at det har vært en kamp mellom Hareide-KrF og Listhaug. Og hun mørnet grasrota i KrF med sin retorikk, noe som igjen påvirket de lokalmøtene som skulle velge delegater til skjebnemøtet.

– Partifolk kan hevde at du overdriver de konservative i KrFs prosess?

Premisset er at dette har vært kjernetroppene til KrF. Da partiet hadde en oppslutning på 12-13 prosent, hadde ikke disse gruppene så mye makt. Men i det øyeblikket du nærmer deg sperregrensen og er syv tusen stemmer i fra den, er det så mye mer krevende og risikofylt. Når grunnfjellet er blitt porøst, og Listhaug gjør det porøst, så får disse faktorene større betydning.

Simonnes poengterer at han ikke analyserer et tverrsnitt av KrFs velgere.

– Men jeg beskriver dem som nå er blitt en vippegruppe internt i partiet. Mitt budskap er at disse har betydning, slik situasjonen nå er for KrF.

---

KRISTNE VELGERE

  • Helge Simonnes var sjefredaktør i Vårt Land fra 1991 til 2016. Han har hatt en lang rekke verv i norsk presse. Han ga ut boken «Gud for de mange» i 2016.
  • Nye «Kampen om korset i politikken» handler ikke om KrF burde samarbeide til høyre eller venstre. Men Simonnes har hatt mål om å beskrive hvor galt det kan bli om religiøse instinkter får for stor plass og betydning i politikken.
  • Fra slutten av redaktørtiden i Vårt Land ble han mer og mer overrasket over den tiltakende polariseringen innenfor det kristne landskapet.
  • I boken anser han pipekonserten etter Knut Arild Hareides varsko mot Donald Trump på Oslo Symposium i mars 2019, bekrefter hvor uforsonlig det er blitt.
  • «Kampen om korset i politikken» lanseres ved en paneldebatt onsdag under Arendalsuka.

---

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter