Nyheter

Angriper Ap for å strupe friskoler

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) og statsrådkollega Kjell Ingolf Ropstad (KrF) mener Ap-fremstøt betyr kroken på døra for nye kristne og andre friskoler.

Høyres nestleder og KrFs leder er overrasket over at Arbeiderpartiet ved inngangen til valgkampen varsler fremtidig støttekutt for nye private profilskoler og kommunal vetorett mot nye friskoler.

– Partiet legger seg nå inn mot Rødt og SV, mener de to.

De imøtegår nå Ap-nestleder Hadia Tajiks utspill i NRK Dagsrevyen denne uken og skoletalsmann Martin Henriksens utdypninger i gårsdagens Vårt Land. Ap-nestlederen vil la hver enkelt kommune kunne si nei til nye friskoler. Og Henriksen forsikret at dette også gjelder kristne skoler.

– Ja, lokaldemokratiet må kunne nedlegge veto også mot dem. Men det må ligge noen forutsetninger til grunn som lar oss overholde våre internasjonale forpliktelser om foreldres valgmuligheter, sa han.

LES OGSÅ: Ap: Kommunene skal kunne takke nei til kristne skoler

Faren for Aps nei

Ropstad og Sanner går i rette med Aps friskoleutspill når de to møter Vårt Land ved den kristen-katolske grunnskolen St. Sunniva like ovenfor regjeringskvartalet.

– Friskolene vil med Aps modell bli totalt avhengig av et flertall i kommunestyret. Hvis mange i et slikt organ er mot kristne friskoler, så vil det ikke være en kristen friskole der, sier Ropstad.

– Dette kan bety at der Ap er mot kristne friskoler, mot montessori- eller steinerskoler, så kan det bli nei. Det kan bety kroken på døra for en rekke nye friskoler, fortsetter Sanner.

Med Aps utspill og regjeringstoppens motangrep er kampen om friskolenes fremtid nå blitt til en del av høstens lokale valgkamp. Ap vil først og fremst de flere nye private videregående skolene med statsstøtte til livs. Men partiet kvesser også tonen mot friskoler på barne- og ungdomstrinnet.

Skoleslag på fremmarsj

Ap-utspillet i NRK denne uken var ledsaget av innslag med en lokal Ap-ordfører med erfaring som statssekretær. Han fryktet for utviklingen: Nye private skoler utfordret de lokale budsjettene han står til ansvar for.

Men i deler av landet er friskoler – også en rekke kristne – på fremmarsj. Det gjelder ikke minst i Rogaland. Eksempelvis kan Sandnes kan neste høst få sin fjerde kristne grunnskole.

– Hva slags ansvar føler dere begge to, når kommuner faktisk får problemer om pengene til skolesektoren ikke strekker til?

– Dagens regelverk har jo en høy terskel hvis kommunene er veldige tydelige om at etableringen kan gå på bekostning av den offentlige skolen. Den offentlige skolen er bærebjelke og skal sikres, svarer Ropstad.

LES OGSÅ: Kristen privatskole utkonkurrerer offentlig videregående

«Vi er opptatt av foreldreretten»

Kunnskapsministeren, som er ansvarlig for nye godkjenninger, forsikrer at departementet vektlegger kommunens dokumentasjon og mulige innvendinger.

Sanner opplyser at han har godkjent etablering av kristne friskoler, også der kommunen har sagt nei. I disse tilfellene mener han kommunene ikke kunne dokumentere at en ny privat kunne svekke den offentlige skolen. Men i motsatt fall, kan godkjenning ikke bli like selvsagt.

– En sterk, offentlig skole – den skal være bærebjelke. Men vi er opptatt av foreldreretten og mangfoldet. Det må ikke bli slik at om et Ap-styre lokalt er mot kristne friskoler, så skal resultatet bli nei, sier Sanner.

Han og Ropstad mener Ap kraftig overdriver friskoleutfordringen:

– Det er 3,7 prosent på grunnskolenivå som går på en friskole. Det kan være mange grunner som gjør at foreldrene velger det. Det kan være fordi de ønsker barna skal gå på en kristen friskole, eller at barna mistrives i den offentlige skolen. Dette truer valgfriheten for elever og foreldre. Ap gir et inntrykk av at det er et flertall som går på friskoler, mener Sanner.

Tror Ap demmer for SV og Rødt

Aps politikk om å gi kommunene «mulighet til å styre omfanget av private skoler» ble vedtatt som formulering i partiprogrammet våren 2017. Inntil denne uken har ikke toppene brukt punktet tøft utad.

Men landsmøtet i 2017 kvesset da tonen mot privatskoler. Fire år tidligere – i 2013 – begrenset partiet seg til et nei til «kommersielle privatskoler» og vektla «forutsigbare rammevilkår for alternative, ideelle skoler».

– Ap har altså et landsmøtevedtak bak utspillet. Hvordan tolker dere at Ap markerer dette akkurat nå?

– Den viktigste grunnen er nok at Ap nå ser at mange av velgerne deres går til SV og Rødt. Dette er en tydelig venstredreining. De går bort fra det vi har stått sammen om, svarer Sanner.

Ropstad viser til at KrF tidligere har funnet «gode balanser» i forlik om skolepolitikken tidligere.

– Det de gjør nå er derfor veldig oppsiktsvekkende. For de legger seg tett opp mot SV og Rødt.

LES OGSÅ: Tøffere tone mot privatskoler i Ap

Beskylder Ap for å stemple elever

Ap-nestleder Tajik påpeker at et rekordhøyt antall private skoler bidrar til å dele elevene inn «etter religion, foreldrenes økonomi og sosiale muligheter».

– Jeg reagerer veldig sterkt på måten hun stempler elever som går på friskoler. Hun stempler når hun sier at elever deles inn etter religion og økonomi. Nei, det er like stor forskjell på de elevene som velger en friskole og de som velger en kommunal, sier Sanner.

– Jeg skulle gjerne invitert Hadia med til en friskole. For mangfoldet der er mye større enn Ap gir inntrykk av, tilføyer Ropstad.

---

SKOLESTRID

  • I 2007 styrte den rødgrønne regjeringen Norge og inngikk et friskoleforlik med KrF. Nå 12 år senere er freden om friskolene borte.
  • Under flere Ap-landsmøtet har det vært frykt for at private skoler skal vinne mer terreng og partiet har skjerpet tonen i partiprogrammene.
  • 9. september er det kommune- og fylkestingsvalg. Stridens kjerne nå er Aps utspill om at makten over private skoler og friskoler skal ligge lokalt.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter