Nyheter

Vil ha minnesmerke for drepte norske rom: – Vår historie er ikke bare noe man kan ta bort

Erik Lunde (KrF) ønsker et minnesmerke for norske rom som ble drept under 2. verdenskrig. – Sett det midt i Oslo, sier Natalina Jansen, lederen for det romske råd.

Et minnesmerke for norske rom som ble drept under 2. verdenskrig. Det er forslaget KrF-politiker Erik Lunde har fremmet i Oslo byråd. Natalina ­Jansen, som leder prosjektet De norske roms historie, sett er pris på ­forslaget.

– Vår historie er ikke bare noe man kan ta bort. Der er viktig at vi viser den.

Hun tilhører en av de norske­ romfamiliene som ble hardt rammet under 2. verdenskrig. Hun synes et minnesmerke er på høy tid.

– Vi har lidd i mange år. Jødene har fått minnesmerker, og alle andre som har ønsket det ser ut til å ha fått det.

LES OGSÅ: «Stiller spørsmål» ved Holocaust i romfolkmagasin

«Det glemte folkemordet»

Folkemordet på Europas romfolk under 2. verdenskrig kalles Porajmos. Historikere anslår tallet på antall døde til å ligge et sted mellom 220.000 og en halv million. Romhistoriker og aktivist Ian Hancock, mannen som innførte uttrykket Porajmos, har anslått at dødstallene kan være opp mot halvannen million.

Porajmos omtales ofte som «Det glemte folkemordet».

Først i 1979 anerkjente det vesttyske parlamentet nazistenes forfølgelse av romfolk ­under 2. verdenskrig som rasemotivert. I 2012 avduket Angela Merkel det offisielle minnesmerket for romfolk i Berlin. Det var dette minnes­merket Erik Lunde ­besøkte da han fikk ideen til å ha noe tilsvarende i Norge.

– Hvis romfolk mener et minnes­merke hadde vært fint, synes jeg det er en god måte å ta et oppgjør og ansvar for hvordan Norge behandlet romfolket, sier Lunde til Vårt Land.

LES MER: Avvist i Norge - endte i dødsleirene

Sviktet av Norge

I 1927 vedtok Stortinget «Sigøynerparagrafen», som nektet romfolk uten norsk statsborgerskap adgang til Norge.

Etter at Hitler kom til makten forsøkte 68 norske rom å vende tilbake til Norge. De ble stoppet ved den tysk-danske grensen, og ble senere arrestert og ­deportert til tyske leirer, inkludert Auschwitz.

Kun fire overlevde, og tre norske­ romfamilier ble nesten helt utslettet. Da de overlevende søkte om å få vende tilbake til Norge i 1950-årene, ble de også avvist.

På den internasjonale romdagen i 2015 kom statsminister Erna Solberg med en offisiell unnskyldning overfor norske rom på vegne av den norske stat.

Natalina Jansen ser på forslaget om minnesmerke som en ­utvikling der norske rom endelig blir hørt.

Hun har sine tanker om hvor et eventuelt minnesmerke burde­ stå.

– Det bør ikke være usynlig. Jødenes minnesmerker er for e­ksempel ikke veldig synlige i Norge. Den eneste grunnen til at jeg vet hvor Holocaust-senteret er, er at jeg har vært der tidligere.

Hvor hadde det vært passende å plassere et slikt minnes­merke?

– Midt i byen et sted, hvor mennesker kan gå forbi, stoppe opp og faktisk se det. Jeg vil ikke ha det ved en veikant.

LES MER: Sa unnskyld til norske rom

Kollektiv oppreisning

Et minnes­merke har ikke har vært en aktuell problemstilling, og derfor har ikke regjeringen tatt stilling til det. Det er kommunal- og moderniseringsminister Monica Mælands (H) svar på spørsmål om hvordan regjeringen stiller seg til forslaget om et rom-minnesmerke.

– I vår dialog med norske rom om hva en kollektiv oppreisning kunne innebære, kom det fram at de fleste ønsket et kulturhus, sier Mæland.

LES MER: Fyller en gammel kirke med fargesterk romkultur

Romano Kher

I mars 2018 kom kulturhuset Romano Kher på plass. Vårt Land skrev i september om hvordan Kulturhuset sliter med å finne utleiere som vil leie ut lokaler til dem.

Ifølge Mæland jobber regjeringen fortsatt med å finne et permanent sted for Romano Kher.

---

PORAJMOS

  • Porajmos kalles ofte «det glemte folkemordet», og betegner forsøket fra Nazi-Tyskland og deres allierte på å utrydde Europas romfolk.
  • Ordet porajmos betyr «fortærende» på flere romdialekter.
  • I løpet av andre verdenskrig ble opp mot en halv million romer drept, ofte i de samme dødsleirene hvor Holocaust fant sted.
  • Om lag 100 romer med norsk statsborgerskap, eller en sterk tilknytning til Norge, mistet livet under Porajmos.

---

Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter