Nyheter

Viktig fatwa mot barneekteskap

Viktig, muslimsk råd sier man må være 18 år for å gifte seg. Kan ha sterk signaleffekt, sier Linda Noor.

Bilde 1 av 4

Et av de mest prestisjetunge sentrene for islamsk lære har utstedt en fatwa mot barne-ekteskap. Den sier at ekteskap skal være basert på samtykke fra begge parter og at de må være 18 år.

Under en konferanse i Senegal om barneekteskap og kjønnslemlestelse fikk aktivisten Jaha Dukureh med seg en av de mest framstående imamene fra al-Azhar-universitetet i Kairo og skrev ned den nye fatwaen. Håpet er at fatwaen fra det kjente lærestedet vil nå imamer der land hvor barneekteskap er vanlig.

– Når du tvinger en jente til å gifte seg, har du gitt noen rett til å voldta henne igjen og igjen, sa Jaha Dukureh på konferansen.

Hun ble giftet bort som 15-åring og enda en gang som 17-åring.

– Jeg tror ikke noen kommer over det eller glemmer det.

Dukureh mener fatwaen vil få store, positive konsekvenser.

– Jeg tror ikke vi forstår rekkevidden hva den kan oppnå, spesielt i samfunn hvor mennesker bruker religion for å rettferdiggjøre millioner av jenters smerte og lidelse, sa hun.

LES OGSÅ: – Sataniske vers ble startskuddet for en ny islamforståelse

Moralsk backup

Linda Noor mener det er lurt å ha religiøse autoriteter med på laget. Det kan få holdninger til å endres fortere. Hun beskriver al-Azhar- universitetet som en av de største utdanningsinstitusjonene på islamsk rettslære og teologi.

– Den er gammel og anerkjent – ihvertfall i den sunni-muslimske verden. Derfor kan fatwaen få en stor rekkevidde. Signaleffekten kan være betydelig ved at skriftlærde rundt i verden får moralsk backup til å ta kampene lokalt, sier Noor til Vårt Land. Hun er leder i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk, aktiv samfunnsdebattant og forfatter.

En annen signaleffekt er at jenter selv kan bruke fatwaen og vise til den. Linda Noor sier det har vist seg effektivt i kvinnespørsmål – å bruke islamske referanser om utdanning og om gifte seg med hvem man vil.

LES OGSÅ: Pris mot krigens nedrigste våpen

Gyldig samtykke

– Ekteskap i islam er basert på samtykke fra begge parter, spesielt de unge kvinnene. Et slikt samtykke krever at den unge kvinnen har nådd en alder hvor hun er moden og fornuftig og kan gi et gyldig samtykke, står det i den nye fatwaen fra al-Azhar. Denne alderen er satt til 18 år.

Linda Noor påpeker at motstand mot barnekteskap ikke er spesielt kontroversielt i vestlig islam, men at ekteskap fra rundt 14 år er relativt utbredt i mange muslimske land. Noen steder også yngre. Det henger gjerne sammen med fattigdom – foreldrene gifter jentene bort fordi de ikke har råd til å brødfø dem, men også et kulturelt syn på at jenter må holdes «rene og urørte» og dermed helst giftes bort så tidlig som mulig

– Også oppfatninger om at unge jenter er lettere å forme til en «god kone» enn eldre, og mer erfarne og utdannede kvinner, spiller inn, sier Noor.

Profeten Mohammads ekteskap med den unge Aisha blir brukt som den islamske legitimeringen av barneekteskap.

– Det er uenigheter rundt hvor ung Aisha faktisk var, men noen kilder indikerer 9 år, og dermed blir motstand mot barneekteskap noen ganger møtt som motstand mot islam. Det gjør denne fatwaen ekstra betydningsfull.

LES OGSÅ: Naboene protesterte mot moskeen – så tok det fyr

Hotellpapir

Konferansen i Senegal er organisert av den gambiske aktivisten Jaha Dukureh. Hun var i Egypt i fjor og snakket med de skriftlærde på al-Azhar om temaet.

Mot slutten av konferansen forsto hun at fatwaen ennå ikke var utstedt. Da gikk hun til imamen Salah Abbas, som er regnet for en av de største autoritetene på islamsk rettsvitenskap. Sammen med Den afrikanske Unions utsendte, Aya Chebbi og den syriske journalisten Abdalaziz Alhamza og flere egyptiske imamer jobbet de med ordlyden, og kladden ble skrevet på hotellets papir.

Til avisa The Guardian sier Dukureh at imamene måtte ringe til Egypt for å forsikre seg at teksten var innafor. Det var også mye fram og tilbake på grunn av språket, fordi ord kan oversettes på ulike måter på arabisk.

– Der satt vi sammen, noen på gulvet, og skrev fatwaen. Det var fantastisk å være vitne til den prosessen, sier hun.

Minst 200 millioner kvinner og jenter i verden har blitt utsatt for kjønnslemlestelse og 650 millioner jenter ble gift før de fylte 18 år.

«Naturkraft»

Linda Noor kaller Jaha Dukureh, «en naturkraft» med en sterk, uavhengig posisjon.

– Det er veldig tøft å gå rett inn i maktsentrene i det islamske, teologiske universet. Hun har guts. Siden faren hennes er en religiøs autoritet, så vet hun hvilken definisjonsmakt og sosial kapital som ligger i å få dem med seg, forteller Noor.

Å få satt juridiske hindre for barneekteskap og kjønnslemlestelse er svært viktig. Samtidig er det et dilemma at religiøse autoriteter skal bestemme eller påvirke lovverket, påpeker Linda Noor.

– Det er en vanskelig balansegang, og naturligvis problematisk fra et sekulært ståsted. Men det er lurt å ha med seg de religiøse autoritetene, sier Noor. Hun mener det viktigste er å komme fra A til B – at barneekteskap går over i historien.

– Da kan det være en nøkkel å vise til islam, for at endring skal skje raskt, sier Noor. Hun legger til at det er ganske enkelt å finne gode, religiøse referanser på at det ikke er greit med barne- og tvangsekteskap.

LES OGSÅ: Norske medier: Få muslimer, mye islam

Saudi-Arabia

Linda Noor påpeker at muftier – som er islamske lærde - utsteder fatwaer på daglig basis over hele verden. Det er få, om noen, på det nivået i islam i Norge. Hun forteller at for eksempel i Frankrike er det mange som går til muftier for å få veiledning i ulike personlige dilemmaer. De kan få en personlig fatwa som handler om en spesifikk situasjon, eller det kan bli vist til generelle fatwaer, som gjerne er utarbeidet av flere.

– Det er jo fortsatt ikke bindene, og du kan gå på «fatwashopping»: Du kan finne en fatwa for praktisk talt alt, sier Noor. Nettopp derfor er det en stor utfordring at et land som Saudia-Arabia har gjort sin ultrakonservative fatwalitteratur tilgjengelig for hele verden, mener hun.

– De har brukt mye ressurser i å oversette til mange språk. Så når folk søker på nett, kommer gjerne de mest rigide fatwaene om kjønn og familie opp. Det har også påvirket vestlig islam, men kanskje mer alvorlig islam i land med store fattigdoms- og utviklingsutfordringer, mener hun.

LES OGSÅ: Faster gjennom russetida

---

Fatwa

  • I islamsk rettslære en juridisk vurdering av hva som i en gitt sak er i overensstemmelse med islamsk lov. Denne vurderingen kan gis skriftlig eller muntlig, og er ikke bindende – dette til forskjell fra en dom (hukm).
  • En fatwa utstedes av en mufti og er alltid formet som svar på et spørsmål som er blitt reist av en person, gruppe eller institusjon.
  • Fatwaen uttrykker den rettslærdes tolkning av islamsk lov og er rettledende, ikke bindende. Den informerer og uttrykker et synspunkt, og den som reiser spørsmålet står fritt i å konsultere andre muftier.
  • En fatwa besvarer i første rekke spørsmål som ikke behandles ved en islamsk domstol, som rituelle forskrifter og spørsmål som berører sosialt og politisk liv.
  • Saker som i nyere tid har vært gjenstand for fatwaer, er for eksempel spørsmål om organtransplantasjon eller genmanipulering er tillatt.
  • Den sosiale gjennomslagskraften en fatwa får, avhenger dels av muftiens autoritet og prestisje, dels av de troendes frivillige aksept.
  • Kilde: Kari Vogt/Store Norske Leksikon

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter