Grunnen til at barn av IS-krigere bør plasseres i muslimske hjem er for å minske muligheten for utenforskap og gi dem tilhørighet, mener psykolog Abdirahman Said Diriye.
– Disse barna har blitt manipulert og opplært til å hate vesten. IS har brukt barn i krigføringen sin, og mange barn kan ha blitt opplært til å tro at alt annet enn IS' ideologi er feil, sier Said som er utdannet ved Universitet i Oslo og i Bergen.
Ta ansvar
Said, som også er bystyrerepresentant for SV i Oslo, forteller at denne diskusjonen foregår blant unge muslimer i hans omgangskrets.
– Hva med foreldrene? De valgte å kjempe mot demokratiet sammen med IS. Det er et dilemma som mange muslimer tenker på. Jeg mener at Norge bør ta imot alle som ønsker å komme tilbake, men vi må gjøre det klart at de vil bli straffet for det de har gjort, sier lokalpolitikeren.
Han mener staten bør ta et ansvar før situasjonen forverrer seg. Barna kan bli en fremtidig trussel hvis den vestlige verden nøler med å få dem hjem.
– Hvis de blir forlatt i Syria kan de i fremtiden bli mer ekstreme enn foreldrene sine. De kan få et større hat og ønske om å rettferdiggjøre at foreldrene døde og Norge forlot dem. Det kan skape et stort problem for oss i fremtiden, mener han.
– Barna bør hentes tilbake fordi de er norske. Hvis vi henter dem i dag, kan gi dem den hjelpen de trenger. Nå får de ikke hjelp.
LES MER: Kirkeseniorer legger press på Solberg om barn av fremmedkrigere
Muslimske hjem
Said mener det er viktig at barna ikke føler seg malplassert i en familie og et land de aldri har vært i. Derfor er det viktig at de bor hos familier som er så like dem selv som mulig.
– Barnevernet må ha kontakt med muslimske familier, som ser mest mulig ut som barna selv, slik at de kan tenke: «Disse menneskene er akkurat sånn som meg, men de tenker ikke likt som meg».
Han mener at dersom de blir plassert hos en etnisk norsk familie kan integreringen blir vanskeligere.
– Hva kan muslimer gjøre for disse barna?
– Moskeene kan ikke gjøre så mye, men de norske institusjonene kan. Hadde barnevernet spurt norske muslimer som har muligheten til å bli fosterforeldre, så tror jeg de ville sagt ja. Dessverre er ikke samarbeidet mellom muslimer og barnevernet godt i dag, og man kan man miste en slik sjanse, sier SV-representanten.
LES MER: UNICEF-sjef sier at barna av IS-krigere kan identifiseres uten DNA
Kartlegger
Kristin Ugstad Steirem er avdelingsdirektør for internasjonale tjenester i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Hun forteller at de jobber med saken.
– Bufdir har fått i oppdrag av Barne- og familiedepartementet å lage en beredskap for veiledning til barneverntjenestene om hvordan de skal håndtere saker som gjelder barn som eventuelt kan komme til Norge fra Syria og andre krigsområder. Dette arbeidet pågår, seier Steirem.
Dersom barn skal plasseres i fosterhjem, skal barneverntjenesten ta hensyn til barnets behov for omsorg og spesielle behov. Det gjelder både kultur, religion og språk, forklarer Bufdir-direktøren.
– I tillegg er det ønskelig å plassere barn i fosterhjem i slekt og nettverk der en slik plassering er å anse som barnets beste, sier Steirem.
LES MER: KrF presser på for å hente barn av fremmedkrigere til Norge
Vil vurdere å hjelpe
Islamsk Råd Norges (IRN) informasjonsleder Yasir Ahmed sier at rådet hittil ikke har tenkt så mye på problematikken rundt barna i Syria. Men at IRN vil vurdere å hjelpe Utenriksdepartementet hvis de tar kontakt i ønske om å finne muslimske fosterforeldre i Norge.
– Hva tenker dere om situasjonen med barna i Syria?
– Vi kjenner til de ulike dilemmaene angående barna av IS-krigere. Og vi forstår at det er mange ulike meninger fordi mødrene valgte å reise av egen vilje. Men barna valgte ikke dette og må få en trygg oppvekst.
– Hvis det var opptil IRN å bestemme, hvordan ville dere gjort det?
– Hvis barna skal få en god oppfølgning, foretrekker vi selvsagt at de kommer til Norge. Og at foreldrene blir straffeforfulgt, slik at barna i det minste kan besøke dem i fengsel.
– Hva bør Norge gjøre?
– Norge bør vurdere flere muligheter. Hvis Norge ikke har kapasitet, kanskje andre land som kan ta imot disse barna. Eller Norge kan tilrettelegge en trygg oppvekst for dem der de er nå. Man må også vurdere relasjonen mellom mor og barn, sier Ahmed.
LES OGSÅ: Faster gjennom russetida