Nyheter

Unicef-sjef: IS-barn kan identifiseres uten DNA

Henrietta Fore sier at Norge bør se på andre alternativer for identifisering ved siden av DNA-testing. Norges velferdssamfunn vil ta godt vare på krigsbarna, mener hun.

– Vi mener at det er mange måter å identifisere et barn på, sier Henrietta Fore, øverste leder i FNs barnefond, Unicef.

Et barn har vanligvis flere familiemedlemmer, venner eller mennesker i deres lokalsamfunn som kan bekrefte deres identitet. Dette kan være en fremgangsmåte ved siden av DNA-testing, sier Unicefs direktør til Vårt Land:

– Vi oppfordrer fleksibilitet.

LES MER: Uvisst hvor farlige dømte IS-krigere er

Hent dem!

Fore er i Oslo i forbindelse med en internasjonal giverkonferanse arrangert av Norge og FN for ofre for seksualisert vold i krig og konflikter.

Hennes beskjed til Norges regjering er klar: Hent hjem barn av norske IS-krigere.

Statsminister Erna Solberg har sagt at Norge vil vurdere å hente foreldreløse IS-barn fra Syria og kurdiske områder. Fremskrittspartiet med justisminister Jøran Kallmyr i spissen, mener at det er nødvendig med DNA-test først for å fastslå at barna har hatt norske foreldre. Hvis ikke, risikerer man at det kommer barn som ikke er norske, og at Norge da kan risikere å gi familiegjenforening til fremmedkrigere.

– Mener du at DNA bør være siste utvei?

– I de fleste situasjoner er DNA-testing vanskelig å utføre. Det er ikke tilbudt DNA-tester i leire som Al-Hawl (i Syria. red. anm.). I en leir kan man derfor starte å spørre menneskene rundt om barnets bakgrunn, sier Henrietta Fore.

LES MER: Wara: – Fremmedkrigere er norske statsborgere med rett til å returnere til Norge

'Forberedt'

Ifølge et tidligere NRK-intervju, mener Fore at Norge er «ekstremt godt forberedt» på å ta imot disse barna.

– Norge har et godt system for psykisk helsehjelp, og et rettferdig rettsapparat. Det er ikke mange andre land som har slike systemer som respekterer, forstår og ærer barnas og familiens rettigheter, sier hun.

Det norske systemet hjelper sine innbyggere i flere år, eller når de trenger det, og er det et bemerkelsesverdig og viktig system, mener Fore. Norge ser viktigheten av barnas psykiske helse, og derfor er landet et forbilde for resten av verden.

– Barna har vært gjennom ekstra voldelig og tragisk opplevelser. Mange av mødrene er under 18 år, og flere har barn med ulike ektemenn. Uansett om de er unge mødre eller barn, så har de hver en av dem sine individuelle reaksjoner på disse forferdelige opplevelsene. Det må vi ta hensyn til, sier Unicef-sjefen.

LES OGSÅ: Vil snakke mer om tradisjonell sex og samliv

Vil hjelpe

Men Norge skal slippe å hente ut barna alene.

– Du har sagt at UNICEF jobber sammen med den norske regjeringen for å hjelpe disse barna – hvordan skjer det?

– Unicef kan bistå land med å hjelpe barna og finne deres nasjonalitet, vi kan gi råd i politiske beslutninger og hvordan man skal behandle et barn som står utenfor samfunnets felleskap, sier Fore.

FNs barnefond kan også bidra med transport og hjelpe til med det administrative, som for eksempel dele ut papir og vise flyktninger hvordan fylle skjemaer fylles ut.

– Vi forsøker nå å snakke med hvert eneste barn og mor i Syria. Det tar tid, men på denne måten får vi historiene og informasjon om hvor de kommer fra, sier Henrietta Fore.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter