Sosialdemokrat kan bli statsminister på tøff innvandringspolitikk

Statsviter Peter Nedergaard ved Københavns Universitet kaller det paradoksalt at den danske valgvinden blåser såpass kraftig i retning rødt regjeringsskifte.

– Danmark går jo nå riktig godt. Økonomien er fremragende og ledigheten den laveste på årtier. Skal jeg peke på én avgjørende faktor må det være at Socialdemokraterne har endret sin utlendingspolitikk i mer restriktiv retning, samtidig som det hersker kaoslignende tilstander i den borgerlige regjeringen, sier professor Nedergaard.

LES MER: Sosialdemokratisk opptur

Forlater Dansk Folkeparti

Ved forrige valg i 2015 ble innvandringskritiske Dansk Folkeparti valgvinner med over 21 prosent av stemmene. Nå viser meningsmålingene nærmest fritt fall for det borgerlige støttepartiet, der velgere vandrer i store flokker tilbake til Socialdemokraterne.

Nedergaard sier at Socialdemokraterne har vendt tilbake til den mer restriktive innvandringspolitikken partiet førte fram til liberaliseringen startet ut på 1980-tallet:

– Noen framstiller dette som en høyredreining for partiet, men det er helt feil. I virkeligheten er dette et opprør mot partiets mange år med relativt liberal utlendingspolitikk, som har ført tradisjonelle arbeidervelgere i hendene på Dansk Folkeparti.

LES MER: Danske prester er røde

Arbeidere kjenner konkurransen

Nedergaard mener at Arbeiderpartiets danske søsterparti, med Mette Frederiksen i spissen, har erkjent at de må vende tilbake til en utlendingspolitikk som tjener deres base i den klassiske arbeiderklassen.

– Det er vanlige arbeidere som sterkest har merket konkurransen fra billig arbeidskraft fra den tredje verden, noe som også har bidratt til å presse lønnene ned for ufaglærte, sier Nedergaard.

Han mener at den strenge danske innvandringspolitikken handler mer om denne følelsen av konkurranse om egne arbeidsplasser, enn om fremmedfrykt og rasisme.

– Men i noen grad handler det også om skepsis til at enkelte innvandrergrupper ikke deler liberale verdier om likestilling, ytringsfrihet og demokrati, sier professor Peter Nedergaard.

LES MER: Dansk KrF på offensiven

Danmark kjører hard linje

Siden 2015 har ikke Danmark tatt imot en eneste FN-kvoteflyktning, og flyktninger kan først søke om permanent opphold etter åtte år. Danmark har også mye strengere vilkår for å oppnå statsborgerskap enn i nordiske naboland.

– I alle danske valg siden årtusenskiftet har innvandring vært et viktig tema. Det som er annerledes denne gang er at ordbruken er litt mindre hard og vemmelig enn den ofte har vært, noe som paradoksalt nok skyldes at vi har fått to nye ytterliggående innvandringskritiske partier til høyre for Dansk Folkeparti, sier Per Mouritsen, professor ved Aarhus Universitet.

Mouritsen mener at de store styringspartiene som Venstre og Socialdemokraterne dermed kan markere seg mot disse mest innvandingsfiendtlige partiene, Nye Borgerlige og Stram Kurs. Sistnevnte ledes av den rasismedømte Koranbrenneren Rasmus Paludan, og ligger an til å komme over sperregrensen.

LES MER: Koranbrenner provoserer

Mer anstendig debatt

– Nå kan de store partiene si at de vil føre en meget stram utlendingspolitikk, men samtidig kreve at man debatterer temaet på en anstendig måte, og ta avstand fra partier som for eksempel krever deportasjon av asylsøkere eller forbud mot islam, sier Per Mouritsen.

Mette Frederiksen sa i helgen at det er uaktuelt for partiet å vanne ut sin nye utlendingspolitikk i koalisjon med partier til venstre for seg. Mouritsen tror likevel at noe kan bli myket opp:

– På sikt kan en slik regjering eksempelvis si ja til kvoteflyktninger, samt tillate en mer human behandling av utviste flyktninger som skal sendes hjem. Kanskje kan en rød regjering også bedre de lave ytelsene til flyktninger som ennå ikke er kommet i arbeid, ytelser som i dag gjør familier fattige og særlig rammer barna deres, sier statsviter Per Mouritsen.