Nyheter

Paven omrokkerer i Vatikanet

Katolske aviser tror paven offentliggjør nyorganisering av kurien i slutten av juni, og at han da vil gi misjonskongregasjonen forrang foran den mektige troskongregasjonen.

Troskongregasjonen har vært «superdepartementet» i kurien, sentralledelsen i Den katolske kirke. Nå vurderer paven å gjøre misjonskongregasjonen viktigst. Den spanske, katolske avisen Vida Nueva var først ut med å omtale et forslag som paven skal ha sendt ut på høring til biskoper, og som kan bli offentliggjort 29. juni, festdagen for apostlene Peter og Paulus.

Kardinal Oscar Rodriguez Maradiaga koordinerer rådet av kardinaler som i fem år har jobbet med forslaget om en kuriereform. Han sier ifølge The Tablet at det er helt logisk at forslaget setter misjonskongregasjonen først, siden pave Frans alltid understreker at kirkens oppdrag er misjon.

LES MER: Pavens nye regler i overgrepssaker får ris og ros

Røkter læren

Claes Tande, katolsk prest i Sandefjord, mener pavens planer skaper usikkerhet.

– Rangordningen mellom kongregasjonene betyr egentlig ikke så mye, men blir interessant straks man skal endre på den, sier han.

Han mener at det kan ha skapt en usikkerhet at paven har samlet rundt seg et eget råd av kardinaler til å jobbe fram reformen.

– At det forkynnende og evangeliserende skal være det overordnede, kan høres vakkert ut. Men så er spørsmålet hva som skjer hvis det som skal evangeliseres blir mindre viktig enn at man evangeliserer. Jeg tror det nå er en årvåkenhet på om dette er en måte å svekke eller oppløse røkten av kirkens lære, sier Tande.

LES MER: Venter spent på ny katolsk biskop i Trondheim

Mektig

Ole Jakob Løland er postdoktor ved Universitetet i Oslo og jobber med et forskningsprosjekt om pave Frans. Han ser kuriereformen som et svar på overgrepskrisen. Troskongregasjonen har hatt ansvaret for å behandle overgrepssaker.

– Pave Frans viser angivelig handlekraft ved å ta nye initiativer, sier Løland.

Han mener at troskongregasjonen styrket sin plass særlig etter at pave Johannes Paul II gjorde Joseph Ratzinger til leder for kongregasjonen i 1981. Han ledet den fram til 2005 da han ble pave Benedikt XVI.

– Derfor er Ratzinger så interessant. Han har hatt stor innflytelse over lang tid og er utvilsomt en av de mektigste katolske figurene i det siste århundret, sier Løland.

LES MER: Framtredende prester og teologer anklager paven for vranglære

Enhet

Mens den forrige paven ble regnet som en skarpskodd teolog, blir pave Frans beskrevet som mer folkelig og enklere i sine budskap. Tande mener at pave Frans skaper uklarhet fordi han har en tendens til å si ulike ting til ulike mennesker.

– En enkel prest i en menighet kan uten å sette så mye på spill prøve seg med litt andre måter å si ting på. Men hvis en pave gjør det og ikke har gjennomgått hva det innebærer hvis han med det forandrer litt på det kirken står for, kan det få voldsomme konsekvenser. Jeg er nok usikker på hva paven driver på med, sier han.

Løland understreker at selv om pave Frans har sagt at han ønsker å desentralisere beslutningsprosesser i kirken og gi biskoper en større stemme, er det ikke sikkert at kuriereformen vil være en reell desentralisering av makt.

– Dette kan også legge større arbeidsbyrde på den lokale biskop og bety sterkere regulering fra Roma om hva biskopen skal gjøre, sier Løland.

Han tror ikke selve pavedømmet er i krise, heller at det er en konflikt i dagens samfunn mellom førmoderne ideer om religiøs autoritet og moderne tanker om individets selvbestemmelse, og at dette også utfordrer Den katolske kirke.

Sokneprest Tande er glad for at reformforslaget blir sendt ut på høring. Han mener det vil være kjedelig hvis en stor kuriereform nå må repareres med en ny reform om noen år. Han er mest bekymret hvis reformen svekker paveembetet som en enhetens tjeneste, og at resultatet blir at både tro og struktur i praksis overlates til «konsensusbygging på nasjonale plan».

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Nyheter