Fattige studenter kan få ny sjanse

I Granavollen-plattformen skriver fireparti-regjeringen at de vil «legge frem en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet, herunder vurdere situasjonen for studenter fra det globale sør», noe Kristelig Folkeparti tolker som en mulighet for å gjeninnføre ordningen.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) er fornøyd med plattformpunktet. Det kan forbedre studiemulighetene for studenter fra det globale sør, skriver hun i en epost til Vårt Land.

Bredt flertall

Det skal også være støtte for tiltaket fra opposisjonen.

– Opposisjonen, særlig Arbeiderpartiet har vært opptatt av dette, og hvis det legges fram et forslag som prioriterer studenter fra lavinntektsland, kan det bli et bredt flertall, sier KrFs Hans Fredrik Grøvan.

Han er klar på at det er utenlandsstudenter fra lavinntektsland som KrF vil prioritere og som støtteordningen kan hjelpe.

Nybø forteller at en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet skal legges fram ved årsskiftet, men det er for tidlig å si hva den konkret vil inneholde.

LES OGSÅ: Ulstein vil nå de aller mest sårbare

Komme landet til gode

Det såkalte kvoteprogrammet for utenlandsstudenter fantes fra 1994 til 2016, og innebar at 1.100 utenlandske studenter som tok en grad i Norge fikk stipend og lån fra Lånekassen, som så ble ettergitt i hjemlandet. Målet var at studentene skulle komme hjemlandet til gode etter endt utdanning. Rundt 70 prosent av plassene gikk til studenter fra lavinntektsland.

Sist Vårt Land omtalte saken, i 2017, var professor Anders Breidlid ved OsloMet svært positiv til programmets effekt.

– Flere har vendt hjem til universitet og høgskoler for å bygge opp studier som mangler. Mange har fått viktige stillinger i statsapparatet. I sum har de kommet tilbake med kunnskap som er etterspurt i byggingen av landet, forklarte Breidlid den 
gang.

BRIKS

I 2013 konkluderte imidlertid en evaluering at «Kvoteordningen gir relativt gode utviklingsgevinster, men internasjonaliseringsgevinsten for norske institusjoner var mindre god». Dermed forsvant ordningen med statsbudsjettet i 2016.

Samme år ble kvoteordningen erstattet av den såkalte Panorama-satsingen, som skulle få inn flere studenter fra de såkalte BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika), samt fra Japan. Målet var å få flere studenter fra mellominntektsland, noe flere universitetstopper har reagert på.

– Særlig flere av våre engelskspråklige masterprogrammer opplever et savn etter perspektivrikdommen som kvotestudentene bidro til, skriver Gro Bjørnerud Mo, prorektor ved UiO, til Vårt Land.

Forbedringspotensiale

Panorama-satsingen fokuserer også på kortere opphold på et halvt eller helt semester, noe UiO mener begrenser muligheten til å bygge opp kapasitet på programmene.

UiO har forberedt et høringssvar til stortingsmeldingen som skal legges fram ved årsskiftet. Mo forteller at den gamle kvoteordningen hadde flere ting som kunne forbedres.

– Blant annet er UiO opptatt av den mangelfulle fleksibiliteten og finansieringen for doktorgradskandidater, studentenes kobling til hjemmeinstitusjoner, og Lånekassens rolle i ordningen, skriver hun.

LES OGSÅ: Nordmenn tror verdens problemer er langt større enn de er