'Ferdig med ultimatum-kultur'

– Nå har vi bygget strukturen slik at man kan være uenige innad i Islamsk Råd Norge, og det er helt greit - men skittentøyvasken tar vi ikke lenger i offentligheten, sier Abdirahman Diriye, ny styreleder i Islamsk Råd Norge (IRN), en paraplyorganisasjon for islamske trossamfunn.

Vårt Land skrev lørdag om at et nytt styre er på plass i organisasjonen som det har stormet rundt de siste par årene. I intervjuet vektla Diriye, nestleder Smaira Iqbal og informasjonsansvarlig i styret Yasir Ahmed at de unngår å dvele ved det som har skjedd i fortiden, men heller ser fremover. Likevel er de tydelige på at det er mye som har vært nødt til å «ryddes opp i».

– Det store vi har gjort noe med er ultimatumskulturen som var her. Den preget rådsmøtene. Men siden 2017 har vi hatt en god tone i rådsmøtene som har ført til effektive og strukturerte møter, forteller Yasir Ahmed.

LES MER: – Man kan vokse på motgang også

Uenighetskultur

Hva har dere lært av krisene som oppstod i 2016 og 2017?

– At man må profesjonalisere seg slik at krisene kan håndteres internt og på en riktig måte. Disse sakene ble ikke håndtert på en riktig måte, det var skitsnakking og Gud vet hva. Det eksisterte ingen uenighetskultur, svarer Ahmed.

– Hva mener du med uenighetskultur?

– Ut ifra det jeg har lest og observert så har flere vært veldig opptatt av å fremme sitt eget budskap. Likte man ikke hverandres ideer, oppsto det en kamp om å få dem gjennom. Man tenkte ikke på fellesskapet.

– Jeg husker godt mitt første styreseminar i 2017, der vi snakket om at vi måtte tenke på hva som var det beste for organisasjonen og ikke for meg som enkeltindivid. Det måtte vektlegges helt fra starten, supplerer Smaira Iqbal.

Sa opp

I 2016 trakk hele IRN-styret seg på generalforsamlingen etter at Rådsmøtet forkastet deres ønske om å avsette generalsekretær Mehtab Afsar, som de mente gjorde en dårlig jobb.

– Hvem var uprofesjonell - var det generalsekretæren, styret eller rådet?

– Alle partene på et eller annet vis. Konflikt oppstår ikke på bakgrunn av et enkeltindivid, det går begge veier, svarer Iqbal.

– Hvorfor forsvant likevel Afsar ut av organisasjonen senere i 2018?

– Han fikk et annet jobbtilbud og valgte å si opp.

– Men da han sluttet ble det helt stille fra IRN. Hvorfor ble det lagt lokk på at han sluttet?

– Vi hadde møte med Afsar da han sa han ville si opp. Da fremmet han et ønske om at IRN ikke ville gå ut med dette offentlig, med tanke på han selv og hans familie og de påkjenningene de hadde vært gjennom. Vi valgte å etterkomme det ønsket, og informerte om endringene på hjemmesiden, svarer Ahmed.

– Skjønner dere at media da ble mistenksomme? Hvorfor kommuniserte dere ikke bedre med offentligheten?

– Kan dere spesifisere hvilken type informasjon som er uteblitt?

– Denne for eksempel. At han sa opp stillingen.

– Men det var ingen tvil om at han hadde vært mye i mediebildet og det var familien preget av. Særlig med tanke på måten han ble pratet om. Vi som arbeidsgiver ville ta hensyn til dette, svarer Iqbal.

LES MER: Ber Islams råd om å rydde opp.

'Media sin skyld'

Det toppet seg på nytt for IRN da organisasjonen ansatte nikabkledde Leyla Hasic som administrasjonskonsulent i rådet i 2017. Overskriftene i norske medier lød «Nikabkledd kvinne blir IRN sitt ansikt utad».

– Hvorfor så dere ikke at det kunne bli bråk av en slik ansettelse?

– IRN var ute etter en kompetent person som kunne oppfylle kriteriene til en administrasjonsmedarbeider, og av alle kandidatene var hun den mest kompetente. Vi kan ikke diskriminere ut fra hvordan folk går kledd. Det som var uheldig var hvordan media skapte det bildet ute i samfunnet, mener Iqbal.

– Er det media sin skyld?

– Ja, jeg vil si det, svarer Ahmed.

– Det handlet om hvordan sakene ble vinklet. Det kom helt galt ut. Når man på forsida av avisa skriver at hun blir IRN sitt ansikt utad, da har man misforstått, legger Diriye til.

– Men det ble rettet opp i ganske fort?

– Nei, det ble egentlig ikke det. Vinklinga var helt feil og skapte panikk. Saken var at Hasic aldri var tenkt som et ansikt utad, men som administrasjonskonsulent, mener Diriye.

Ahmed forteller at det kun var ett moskémedlem som var skeptisk da Hasic fikk jobben og som var redd for signaleffekten ansettelsen kunne få.

– Men for oss handlet det om det prinsipielle. Vi hadde ingen forutsetninger for å forutse at det ville skape trøbbel. Så lenge man er kompetent spiller det ingen rolle hvordan personen er kledd, sier Ahmed.

Etterpåklokskap

Ikke lenge etter at Hasic ble ansatt kalte IRN inn til pressekonferanse. Før den tid skulle de ha et møte med daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland, som var bekymret for bråket i IRN.

– Tanken var at vi etter det møtet skulle kunne gå ut sammen og si hva vi hadde snakket om. Men så endret forutsetningene seg i det møtet. Vi hadde laget en informativ og relevant presentasjon rundt arbeidet vårt, men ministeren hadde ikke mer tid enn 20 minutter og ønsket ikke at vi skulle sette opp noen presentasjon.

– Hvor lurt var det å gå i polemikk med kulturministeren?

– I ettertid tenker jeg at vi godt kunne kansellert pressekonferansen – heller bedt om nytt møtetidspunkt og legge frem vår versjon av saken. Hensikten var jo å presentere gode nyheter, sier Ahmed og ler.

Mehtab Afsar har ikke svart på Vårt Land sine henvendelser.