Nyheter

Her veies enhet mot frihet

Hvor skal makta ligge? To av Kirkemøtets viktigste saker handler om hva grasrota i Den norske kirke skal få finne ut av selv.

Hvem skal velge ut prest til menigheten? Hvem bestemme når menigheten skal sitte eller stå?

Etter at Den norske kirke ble herre i eget hus har kirkepolitikerne diskutert hvordan forskjellige avgjørelser skal fordeles mellom sokneråd, fellesråd, bispedømmeråd og bispemøte. Dette gjennomsyrer særlig debatten om to saker på årets kirkemøte: Debatten om kirkeordning, og debatten om hovedgudstjenestens liturgi.

– Vi består av lokale uttrykk som henger sammen i én kirke. Det vi strever med er hvordan dette skal komme til uttrykk. Men slagord om «lokalkirkens autonomi», tar til orde for en annen kirke enn Den norske kirke, og går også på tvers av det som er hovedstrømningen kirker i verden, sier Atle Sommerfeldt, i en pause i diskusjonen om hvordan framtidens kirke skal organiseres.

Vil svekke bispemakta

Det var etter at delegat Rolf Reikvam fra Borg hadde lagt fram et forslag som tok til orde for en betydelig forflytning av makt – et forslag som preget mye av kirkeordningsdiskusjonen på lørdag.

«Kirken lever sitt liv lokalt der folk bor og lever. Den lokale kirke må styrke sin posisjon. En kirke som skal være demokratisk, må sikre at beslutningene legges til organer nærmest der kirken lever og møter medlemmene», heter det i Reikvams forslag. Han foreslår drastiske grep for å flytte makt fra biskopene og over til kirkens folkevalgte:

• Det er fellesrådene som skal stå for alle ansettelser i sognene sine. I dag er det biskopene som ansetter til vigslede stillinger.

• Biskopen skal hovedsakelig være en teologisk ressursperson. Bispedømmerådene legges ned og oppgavene gis til fellesrådene.

Særlig fra Stavanger bispedømme det entusiasme for forslaget – en entusiasme som blant annet kan ses i lys at vårens bispeutnevnelse, hvor Kirkerådet gikk imot resultatet fra de rådgivende avstemmingene.

Rolf Magne Haukalid fra Stavanger bispedømme synes forslaget fra Reikvam kommer med «skikkelig spenstige tanker», for eksempel å flytte tilsettingssaker nedover i systemet.

– Det er den lokale menigheten som er kirkens grunnkjerne. Det er der den lever og blir fornyet. For å skape et engasjement, må medlemmene føle at de blir hørt og har noe å si, sier Haukalid.

LES MER: Kirkemåtet splittes over samme saker

LES MER: Møtte krass kritikk mot bispeansettelsen i Stavanger – tar ikke selvkritikk

Liturgi

I dokumentet Ordning for hovedgudstjenesten er det ett ord som går igjen, og som regulerer når menighetene står fritt til å selv tilpasse liturgien: Det er ordet «kan». Når det tas inn flyttes makt nedover i kirken, når det tas ut flyttes den oppover.

Er det for eksempel slik at menigheten kan stå under syndsbekjennelsen, eller er dette noe menigheten bør få avgjøre lokalt?

Haukalid fra Stavanger er en tydelig forkjemper for at den lokale selvbestemmelsen som kom med liturgireformen i 2011 må bevares.

– Nå har mange menigheter gjort endringer de gjerne vil beholde. I stedet kan de få en tvangstrøye over seg og bli tvunget til å skrenke inn. Hovedgudstjenesten må være en fleksibel ordning som ikke krever at lokale menigheter må gjøre store endringer med jevne mellomrom.

– Er ikke enheten mellom kirkene noe av det som gjør Den norske kirke annerledes enn andre og mindre kirkesamfunn?

– Vi kan ikke presse menigheter til å innrette seg fordi det kan komme en vikarprest eller en tilflyttende student til menigheten. Da får heller de som kommer engasjere seg i menigheten og bli med å bestemme hvordan liturgien skal være. Dette handler om eierskap, svarer Haukalid.

LES MER: Det er ungdommenes klare oppfordring til Kirkemøtet

– Men enn soknene

Atle Sommerfeldt fortalte fra talerstolen at han har blitt spurt om han ikke bare kan bestemme om menighetene han er biskop for skal be «Fader vår» eller «Vår far». Det skulle han gjerne, men det har han ikke myndighet til. Biskopen mener en for stor grad av lokalt selvstyre også kan være usunt for menighetene.

– Foreninger og kirkesamfunn som har vært ensidig lokalt fundert har ofte ikke klart å bestå over tid, og skaper veldig lett lokale maktstrukturer.

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter