«Forslag til nye fordelingsnøkler mellom bispedømmerådene for tilskudd til menighetsprestetjeneste».
Det er navnet på en av sakene det har vært knyttet stor spenning til på årets kirkemøte. Bak et langt og kronglete navn skjuler det seg nemlig en «god gammeldags» by-mot-land-diskusjon:
Hvordan skal man regne ut hvor mange prester et bispedømme trenger? Skal man gå ut i fra hvor mange gudstjenester og kirkelige handlinger som finner sted, hvor lang tid reisetid prestene har, hvor mange medlemmer kirken har, eller hvor mange kirker en prest må betjene?
Og trenger storbyene litt ekstra penger fordi de har noen særskilte utfordringer?
LES OGSÅ: DNK må kutte i prestestillinger og administrasjon
Ingen endring
I det opprinnelige forslaget var det Oslo og Sør-Hålogaland bispedømmer som kom dårligst ut, med reduseringer på henholdsvis 5 og 2 millioner kroner.
Komiteen som har behandlet forslaget på Kirkemøtet har kommet fram til at de ønsker å videreføre de viktigste punktene i dette forslaget:
«Komiteen mener at kriteriene i modellen langt på vei gjenspeiler ulikheter i prestetjenesten som følge av geografiske og befolkningsmessige forhold. Det fremmes derfor ikke forslag om endringer i modellens kriterier eller vektingen av disse», leste komitéformann Gunnar Winther fra talerstolen i sin gjennomgang av komiteens innstilling.
Komiteen foreslo imidlertid at Kirkemøtet legger til ett punkt i det endelige vedtaket:
«Kirkemøtet ber Kirkerådet om å utrede muligheter og utfordringer i møte med sekulariseringen, spesielt i storbyområdene».
LES OGSÅ: Splittelse under Kirkemøtets generaldebatt
By og land
Deretter fulgte en høflig diskusjon om de ulike utfordringer Den norske kirke møter i byen og på bygda.
Først ut var leder i Borg bispedømmeråd, Karin Elin Berg. Borg kommer relativt godt ut av det i det nåværende forslaget, og ligger an til å få 2,5 millioner mer i året.
– Borg har etter vår oppfatning vært underfinansiert over lang tid. Men dette er en veldig liten omfordeling. Vi mener det er lite hensiktsmessig å foreslå noen store endringer på Kirkemøtet nå, sa hun.
Av de 1.192 millioner kronene som årlig gis til bispedømmene i Den norske kirke er det kun 10,4 millioner som omfordeles i forslaget.
Borg-biskop Atle Sommerfeldt mente på sin side at Kirkerådet ikke bare bør utrede storbyutfordringer, men også by-utfordringer.
– I Borg bor halvparten av befolkningen i urbane strøk, sa han.
Marit Hermstad fra Sør-Hålogaland bispedømme hadde også noen innvendinger.
– Disse kriteriene fører til at vi kommer dårlig ut av det. Vi mener for eksempel at medlemskap burde ha vært et hovedkriterium. I vårt bispedømme er 80 prosent av befolkningen medlem av Den norske kirke. I tillegg har vi særskilte kommunikasjonsutfordringer fordi vi har så mange øyer. Den norske kirke kan ikke bare være en fastlandskirke, sa hun.
Heller ikke Hermstad ønsket å fremme noen substansielle endringsforslag, men foreslo at fordelingsnøklene evalueres etter to, ikke fem år.
– Det er mye mer uvær og storm i Nord-Norge enn i Oslo, sa Ola Smeplass, også han fra Sør-Hålogaland.
Han foreslo å legge vekk Kirkerådets forslag, og heller videreføre ordningen som gjelder i dag.
LES OGSÅ: Nytt regelverk til pengefordeling til prestetjenestene i Norge
Ikke bare storby
Gard Sandaker-Nielsen var tydelig på at Oslo bispedømmeråd ikke er veldig begeistret for de nye fordelingsnøklene. Men heller ikke han ønsket å foreslå noen drastiske endringer.
– Jeg tror dette er det nærmeste vi kommer noen kriterier som alle kan leve med, over hele landet. Det er ikke slik at kirken i Oslo er viktigere enn kirken i resten av landet. Men Oslo har noen utfordringer andre bispedømmer ikke har.
Harald Hegstad, nestleder i Kirkerådet, påpekte at samfunnsutviklingen er i front i Oslo, og at fenomener gjerne inntreffer der først.
– Vi i Oslo har akseptert at vi kommer dårlig ut av det gjennom disse kriteriene. Men derfor er punktet om storbyutfordringer viktig, sa han.
Det reagerte Møre-delegat Therese Utgård på.
– Det er ikke slik at samfunnsutfordringer skjer i Oslo først, og så kommer til resten av landet i en slags light-versjon. Vi har andre, reelle utfordringer som der ikke har, som er stedegne for oss.
Kirkemøtet skal fatte et vedtak i saken på mandag.
