– Lovsang kan bli en prestasjon

Studentprest og teolog Geir Otto Holmås etterlyser en lovsangskultur som vektlegger hvem Gud er mer enn opplevelsen av hans nærvær.

STUDENTPREST: Geir Otto Holmås var inntil 2014 førsteamanuensis i Det nye testamente ved Menighetsfakultetet, men jobber nå som studentprest og teolog ved NLA Høgskolen. Han har bakgrunn fra Ungdom i Oppdrag og Oase-bevegelsen.
Publisert Sist oppdatert

– Jeg har stor glede av å lovsynge Gud, fordi jeg tror det er verdig rett og godt. Men den moderne lovsangformen har trekk som lett kan bygge opp under en prestasjonskultur. Jeg vet fra samtaler med unge mennesker at lovsangen ikke alltid bare skaper «et herlig møte med Gud». Lovsangen kan også inngå i en logikk der vi synger for å oppnå noe, at vi så å si må «hente Jesus ned fra himmelen», sier Geir Otto Holmås.

Han arbeider som teolog og studentprest ved NLA Høgskolen i Staffeldtsgate og har bakgrunn fra Ungdom i Oppdrag og Oase-bevegelsen. I fjor ga han ut boken Ved en korsvei, som har undertittelen «Åpent brev til mine karismatiske venner.» Her tar han et oppgjør med usunn teologi og åndelig praksis som preger toneangivende strømninger i det internasjonale karismatiske landskapet.

– En viktig grunn til at jeg skrev Ved en korsvei, var uroen jeg kjenner over strømninger i nykarismatikken som på en veldig ensidig måte fokuserer på det manifesterte gudsnærværet. Her handler det aller meste om å bringe mennesker inn i nærværserfaringer så Guds rike kan gå frem med forvandlende kraft. En kretser hele tiden om hvordan vi skal aktivere eller forløse Guds nærvær – som i praksis betyr opplevelsene og erfaringene av nærværet.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP