Nyheter

FN i sjokk etter massakre på sivile i Mali

Minst 134 sivile er drept i en massakre mot en landsby i Mali samme dag som en delegasjon fra FNs sikkerhetsråd besøkte landet. FNs generalsekretær er sjokkert.

Minst 134 sivile er drept og 55 såret i et makabert militsangrep mot en landsby sentralt i Mali ved daggry lørdag, opplyste FN søndag.

Småbarn, gravide og eldre er blant ofrene for angrepet i landsbyen Ogossagou. En milits med tradisjonelle jegere fra folkegruppen dogon anklages for å ha stått bak massakren på sivile fra fulanifolket. Landsbyhøvdingen og hans barnebarn skal ha vært blant de drepte.

To øyenvitner som er blitt intervjuet hver for seg av AFP, sier jegerne satte fyr på nesten alle hyttene i landsbyen. Landsbyen ligger nær grensen mot Burkina Faso.

Massakren fant sted samtidig som en delegasjon fra FNs sikkerhetsråd var på besøk i Sahel-regionen for å vurdere trusselsituasjonen fra islamister. Samme dag besøkte Sikkerhetsrådets delegasjon Malis statsminister Soumeylou Boubeye Maiga og diskuterte situasjonen i den sentrale delen av landet.

Sjokkert

Overlevende anklager jegerne fra dogon-folket for å ha stått bak angrepet, opplyser Boubacar Kane, guvernør i Bankass-distriktet, som omfatter landsbyen.

En sikkerhetskilde opplyser til AFP at ofrene var blitt skutt eller hakket i hjel med macheter.

– Generalsekretær António Guterres er sjokkert og opprørt over meldinger om at minst 134 sivile, blant dem kvinner og barn, er blitt drept, sier en talsmann for FN-sjefen søndag.

Guterres fordømmer angrepet og ber myndighetene i Mali om «rask etterforskning for å bringe stille de skyldige til ansvar».

Ifølge Reuters sier Bankass-distriktets borgermester Moulaye Guindo at også en annen fulani-landsby, Welingara, er angrepet, men at antall drepte ikke er kjent ennå.

Økt konfliktnivå

De to folkegruppene har i lang tid levd fredelig side om side i det sentrale Mali, men den siste tiden, før lørdagens angrep, er titalls mennesker drept i voldshandlinger mellom folkegruppene. I fjor kostet konflikten mellom de to gruppene rundt 500 liv, ifølge FN.

Krangel om beiterettigheter og tilgang til land og mat, blir fremholdt som årsaker til voldshandlingene. Fulani-folket har gjentatte ganger bedt myndighetene om beskyttelse, men regjeringen i Bamako har vendt ryggen til, og endog støttet opp om, dogon-folkets angrep på fulaniene, ifølge AFP.

Spenningene har økt samtidig som væpnede islamister de siste årene har fått økt fotfeste i det sentrale Mali. En gruppe ledet av den radikale islamist-predikanten Amadou Koufa har i hovedsak rekruttert sine medlemmer fra fulani-folket, som i hovedsak er muslimer.

Ekstremister med koblinger til al-Qaida tok kontroll over ørkenen nord i landet i 2012, men ble i stor grad drevet ut av en franskledet militæroperasjon året etter. I 2015 inngikk myndighetene i Mali en fredsavtale med noen av de væpnede gruppene, men store deler av landet betegnes som lovløst.

FNs farligste oppdrag

FN slo tidligere i måneden alarm om sikkerheten i Mali, etter økning i antall terrorangrep rettet mot FNs fredsbevarende styrker, Malis militære og sivile. FN har også registrert en økning i antall terrorangrep rettet mot internasjonale styrker i landet.

FNs fredsbevarende styrke i området, MINUSMA, ble opprettet 25. april 2013 og regnes som FNs farligste fredsbevarende operasjon. 15.000 fredsbevarende soldater er utstasjonert som en del av oppdraget.

FN opplyste natt til søndag at MINUSMA har stilt opp med luftstøtte til Malis myndigheter for å forhindre ytterligere angrep og at styrken nå bidrar i arbeidet med å evakuere sårede etter lørdagens angrep.

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter