– Vi er nødt til å skape en tilhørighetsfølelse

– Politikere og samfunnet har et stort ansvar for hvordan vi snakker om ulike folkegrupper, særlig minoriteter. Når negative fordommer mot muslimer er såpass utbredt i Norge, og mediesaker om muslimer og islam har eksplodert de siste årene, er det grunn til å være ekstra bevisst på hvordan muslimer omtales som gruppe, sier Linda Noor i Minotenk.

For første gang har et stort forskningsprosjekt konkludert med at det ikke er sosioøkonomiske faktorer, men følelsen av å bli frarøvet rettigheter som er den viktigste årsaken til radikalisering av muslimske andre- og tredjegenerasjons innvandrere. Vårt Land skrev om forskningsprosjektet fredag.

LES OGSÅ: Det er ikke fattigdom, men følelsen av å bli diskriminert som leder ­muslimske andre- og tredjegenerasjons innvandrere til ekstremisme.

Sivilisasjonskamp

Noor har lenge vært opptatt av det rapporten tar for seg.

– Jeg har kalt dagens unge voksne for 9/11-generasjonen. De var i en identitetsformingsfase etter terrorangrepet og vokste opp i et klima preget av fortellingen om Vestens krig mot islam.

Ideen om at det pågikk en
sivilisasjonskamp ble raskt gjeldene hos både ytre høyre og
islamistene, mener Noor. I dag har denne forestillingen også smittet over på flere av dagens unge. Minotenk-lederen viser til en undersøkelse i regi av Ung Oslo, hvor et stort utvalg av 16-åringer ble spurt om deres syn på
ekstremisme.

– Mange av dem hadde en oppfatning av at Vesten var i krig med islam, både muslimer og ikke-muslimer, forteller hun.

Flere årsaker

Noor mener det er viktig å få frem at følelsen av å bli frarøvet rettigheter bare er én av flere årsaker til radikalisering. I Europa har konvertitter til islam vært overrepresentert i statistikken, mens de radikaliserte i Norge oftere har vært unge som har falt ut av samfunnet, og ikke mestret skole og arbeidsliv.

– Frykter du at samfunnets og den politiske debattens omtale av muslimer kan lage grobunn for ekstremisme? 

– Ja. Det er noe som bekymrer meg. Vi er nødt til å skape en tilhørighetsfølelse og et 
inkluderende narrativ om det å være norsk, uten at motivasjonen nødvendigvis er å forhindre vold, sier hun.

Noor mener også muslimer selv må være på vakt for krefter som ønsker å gi unge muslimer et bilde av seg selv som offer. Hun mener moskeer kan gjøre en viktig innsats med å styrke en norskmuslimsk identitet, slik blant annet Rabita-moskeen satser på.

Sammensatt bilde

KIFO-forsker Sindre Bangstad sier at forskningsartikkelen Vårt Land skrev om fredag bekrefter en del antagelser om sammenhengen mellom subjektiv deprivering – altså følelsen av ikke å få det du har rett på – og bruk av vold.

– Det er viktig å si at det ikke foreligger én-faktor-forklaringer. Bildet er mer sammensatt enn bare deprivasjon, sier han.

Han mener likevel at sosialpsykologiske fortolkningsmodeller er et godt bidrag i feltet.

– Man må alltid stille spørsmål til utvalget. Det er en del
metodologiske begrensninger. De har ikke helt kommet til bunns i spørsmålet knyttet til konvertitter. Man vet for eksempel fra de fleste europeiske land at konvertitter er sterkt overrepresentert i Den islamske stat, sier han.

Bangstad mener likevel at forskernes funn bør ha klare konsekvenser for den offentlige samtalen:

– Jeg er en av dem som mener at et sterkt polarisert politisk landskap og måten vi snakker om islam og muslimer i offentligheten, bidrar til en type fremmed­gjøring og utenforskap. Og at dette er én av flere faktorer som skaper en grobunn for ekstremisme, sier han.