Nyheter

– Vi er nødt til å skape en tilhørighetsfølelse

Det ikke er fattigdom, men følelsen av utenforskap og diskriminering som bidrar mest til radikalisering, viser ny forskning. Dette viser at vi alle har et ansvar, mener Linda Noor, leder av Minotenk.

– Politikere og samfunnet har et stort ansvar for hvordan vi snakker om ulike folkegrupper, særlig minoriteter. Når negative fordommer mot muslimer er såpass utbredt i Norge, og mediesaker om muslimer og islam har eksplodert de siste årene, er det grunn til å være ekstra bevisst på hvordan muslimer omtales som gruppe, sier Linda Noor i Minotenk.

For første gang har et stort forskningsprosjekt konkludert med at det ikke er sosioøkonomiske faktorer, men følelsen av å bli frarøvet rettigheter som er den viktigste årsaken til radikalisering av muslimske andre- og tredjegenerasjons innvandrere. Vårt Land skrev om forskningsprosjektet fredag.

LES OGSÅ: Det er ikke fattigdom, men følelsen av å bli diskriminert som leder ­muslimske andre- og tredjegenerasjons innvandrere til ekstremisme.

Sivilisasjonskamp

Noor har lenge vært opptatt av det rapporten tar for seg.

– Jeg har kalt dagens unge voksne for 9/11-generasjonen. De var i en identitetsformingsfase etter terrorangrepet og vokste opp i et klima preget av fortellingen om Vestens krig mot islam.

Ideen om at det pågikk en
sivilisasjonskamp ble raskt gjeldene hos både ytre høyre og
islamistene, mener Noor. I dag har denne forestillingen også smittet over på flere av dagens unge. Minotenk-lederen viser til en undersøkelse i regi av Ung Oslo, hvor et stort utvalg av 16-åringer ble spurt om deres syn på
ekstremisme.

– Mange av dem hadde en oppfatning av at Vesten var i krig med islam, både muslimer og ikke-muslimer, forteller hun.

Flere årsaker

Noor mener det er viktig å få frem at følelsen av å bli frarøvet rettigheter bare er én av flere årsaker til radikalisering. I Europa har konvertitter til islam vært overrepresentert i statistikken, mens de radikaliserte i Norge oftere har vært unge som har falt ut av samfunnet, og ikke mestret skole og arbeidsliv.

– Frykter du at samfunnets og den politiske debattens omtale av muslimer kan lage grobunn for ekstremisme? 

– Ja. Det er noe som bekymrer meg. Vi er nødt til å skape en tilhørighetsfølelse og et 
inkluderende narrativ om det å være norsk, uten at motivasjonen nødvendigvis er å forhindre vold, sier hun.

Noor mener også muslimer selv må være på vakt for krefter som ønsker å gi unge muslimer et bilde av seg selv som offer. Hun mener moskeer kan gjøre en viktig innsats med å styrke en norskmuslimsk identitet, slik blant annet Rabita-moskeen satser på.

Sammensatt bilde

KIFO-forsker Sindre Bangstad sier at forskningsartikkelen Vårt Land skrev om fredag bekrefter en del antagelser om sammenhengen mellom subjektiv deprivering – altså følelsen av ikke å få det du har rett på – og bruk av vold.

– Det er viktig å si at det ikke foreligger én-faktor-forklaringer. Bildet er mer sammensatt enn bare deprivasjon, sier han.

Han mener likevel at sosialpsykologiske fortolkningsmodeller er et godt bidrag i feltet.

– Man må alltid stille spørsmål til utvalget. Det er en del
metodologiske begrensninger. De har ikke helt kommet til bunns i spørsmålet knyttet til konvertitter. Man vet for eksempel fra de fleste europeiske land at konvertitter er sterkt overrepresentert i Den islamske stat, sier han.

Bangstad mener likevel at forskernes funn bør ha klare konsekvenser for den offentlige samtalen:

Jeg er en av dem som mener at et sterkt polarisert politisk landskap og måten vi snakker om islam og muslimer i offentligheten, bidrar til en type fremmed­gjøring og utenforskap. Og at dette er én av flere faktorer som skaper en grobunn for ekstremisme, sier han.

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter