Nyheter

Advarer mot ny klimateknologi

Forskere tar til orde for teknologi som kan døyve konsekvensene av klimaendingene. Teolog synes teknologien minner om Babylons tårn, og advarer mot å leke Gud.

Bilde 1 av 2

– «Geoengineering» er en nødløsning. Dersom politikere og næringslivet tenker at vi kan bruke dette som et alternativ til å kutte utslippene, har de totalt misforstått hva som er fornuftige klimatiltak. Det blir som å putte et plaster på såret, uten å bry seg om at såret skal gro, sier Asbjørn Torvanger, forsker ved CICERO.

Forrige uke meldte NRK at luftforurensingen var så høy i Sør-Koreas hovedstad Seoul, at landet har bedt Kina om hjelp til å skape kunstig regn ved hjelp av å sprøyte kjemikalier i atmosfæren for å vaske ut partiklene.

Teknikken har Kina benyttet seg av lenge. Lignende teknikker for å påvirke klimaet i større skala, har blitt foreslått av flere forskere de seneste årene. Ideen om at mennesket bevisst kan manipulere klimaet gjennom såkalt «geoengineering», blir sett på som en mulig midlertidig løsning på noen av effektene av den globale oppvarmingen.

LES MER: I sin nyttårstale oppfordret statsminister Erna Solberg nordmenn til å lage barn for å opprettholde dagens velferdsstat. Tvert imot trenger vi færre barn i Norge, mener flere.

Globale konsekvenser

Torvanger sier det er viktig å skille mellom fjerning av CO2 fra atmosfæren og geoengineering – å tilføre noe i atmosfæren som reduserer oppvarmingen fra solen. Enten det er snakk om vanndråper, kjemikalier eller speil som reflekterer solstrålene. Dette gir en nedkjølingseffekt. Det han selv forsker på er fjerning av CO2.

Ifølge Torvanger er det flere usikre konsekvenser ved geoengineering.

– Dersom du sprayer kjemikalier for å påvirke klimaet, kan det lede til tørke og tørrere klima i nabolandet. Vi vet lite om hvordan dette vil fungere i stor skala, sier han.

– Dersom noen aktører forsøker dette, vil det kunne påvirke klimaet i globalt?

– Ja. Vi har sett på scenarioer der noen har plassert partikler i atmosfæren. En analogi er svovelpartiklene i atmosfæren som følge av skipstrafikk. Disse fører til en global nedkjøling. Det samme med å putte partikler opp i atmosfæren. Det er en kompleks dynamikk som kan påvirke klimaet i andre regioner og for eksempel lede til tørke, sier han.

LES MER: Vi har fått berøringsangst for moral. I møte med klimakrisen kan det være fatalt, mener psykolog og filosof Ole Jacob Madsen.

Nødvendig

Forskeren kjenner ikke til norske forsøk på å endre klimaet ved bruk av kjemikalier, men viser til at noen land slik som Kina har forsøkt å påvirke været. Torvanger er skeptisk til å manipulere klimaet ved hjelp av kjemikaler i atmosfæren, men tror det i fremtiden vil være nødvendig å fjerne C02 fra atmosfæren.

– Fjorårets klimarapport fra FN tok utgangspunkt i det mest ambisiøse målet fra Paris-avtalen, å forsøke å unngå mer enn 1.5 graders oppvarming. Det er et mål som er svært vanskelig å nå. En hovedkonklusjon i rapporten er at vi sannsynligvis må gjøre tiltak som kan redusere mengden av CO2 i atmosfæren. Dette vil også gjelde et mindre ambisiøst mål på to grader, sier Torvanger.

Forskerne frykter likevel fremtidige scenarioer der situasjonen er så desperat at «geoengineering» vil kunne friste.

– Et lite land vil kunne gjennomføre et sånt prosjekt med ganske stor effekt. Man trenger ikke nødvendigvis å spraye partikler i atmosfæren: En av ideene er at båter sprøyter små dråper sjøvann opp i atmosfæren. En annen variant som er vanskeligere og dyrere er å bruke raketter til å skyte opp store speil som reflekterer sollyset tilbake til rommet, sier Torvanger.

LES MER: Disse etiske debattene vil prege 2019

Messiansk tenkning

Også økoteolog Marion Grau ved MF vitenskapelig høyskole er skeptisk til å endre klimaet ved bruk av kjemikalier:

– Jeg har liten tro på at dette kan gjøres på en skala som ikke er skadelig. Det er mye annet som må gjøres før disse løsningene er tenkelige, sier Grau.

I utgangspunktet mener hun alt mennesket gjør er en variant av «geoengineering». Ettersom vi på ulike måter griper inn i naturen, gjennom for eksempel landbruk eller fiske.

– Økoteologisk er mennesket en forvalter med et slags ansvar. Før man gjør slike store inngrep i naturen, må man faktisk utprøve det man egentlig har tenkt å gjøre. Geoengineering blir en slags teknokratisk løsning, der man tenker at alt skal forbedres med teknologi, sier hun.

Grau mener at geoengineering representerer en form for «messiansk teknologi»:

– Som økoteolog virker det som om mennesket ser på seg selv som en slags gud. Det er en del ting som vi ikke har makt over, men nå ser det ut som om vi har den makten og bruker den på forskjellige måter uten å tenke igjennom hva konsekvensene er. Det er litt som med Babylons tårn, sier hun.

LES MER: Kristenheten har møtt klimatrusselen med å puste nytt liv i syndsbegrepet, mener forsker.

Grønn imperialisme

Grau er kritisk til at vi på samme tid forfekter teknologiske løsninger på klimaproblemet, men er «arrogante mot skoleelever og studenter som har skolestreik fordi politikken ikke vil ta klimakrisen på alvor».

– Hvorfor skal vi benytte oss av geoengineering når vi egentlig ikke er villige til å gjøre ting som faktisk fungerer, slik som å ta ut engangsplasten fra våre liv, sier hun.

Hun advarer også mot det hun kaller for «grønn imperialisme»: Faren for at noen langt unna bestemmer at en grønn løsning skal iverksettes og som påvirker andre i et annet område.

– Det tror jeg også er en fare med geoengineering: At noen i et høybygg bestemmer seg for noe, som får konsekvenser for andre mennesker. Det er også et spørsmål om hvem eller hva som gir makt til våre liv. Luther ville ha spurt: Hva setter du din lit til? Hvor putter vi vår tillit og hva sier det om hva som står sentralt i våre liv? Teknologien har mye å by på, men den er ingen frelser, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter