Nyheter

Utenforskap skaper ekstremisme

Det er ikke fattigdom, men følelsen av å bli diskriminert som leder ­muslimske andre- og tredjegenerasjons innvandrere til ekstremisme. Det viser et stort internasjonalt ­forskningsprosjekt.

– Du heter Muhammed. Bestevennen din er Lars. Dere går i samme barnehage, barne- og ungdomsskole og ­videregående. Dere er begge intelligente og fullfører studiene på samme tid, med gode karakterer. ­Etter seks ­måneder får Lars jobb. Du er frem­deles arbeidsløs. Etter hvert tenker du at hovedforskjellen er at du er muslim, Lars er ikke, ­forteller Milan Obaidi, forsker ved Universitetet i Uppsala, Sverige.

Ifølge den danske ­forskeren er lignelsen et eksempel på ­såkalt «subjektiv deprivering» – ­følelsen av ikke å få det du har rett på, som forskerne har funnet blant mange muslimske ­ungdommer. Blant annet har forskere i Frankrike påvist at personer med ­muslimsk-klingende navn blir innkalt til færre jobbintervjuer enn majoritetsungdom, og blir også ansatt i langt mindre grad.

– Vi har funnet at dette er ­viktigere for radikalisering enn materielle faktorer, sier Obaidi.

Voldelig ekstremisme

­Obaidi og forskere ved Uppsala ­Universitet, Institute of Business Admnistration i Karachi, og de amerikanske ­eliteuniversitetene Yale og Harvard, har ­skrevet ­artikkelen Group-Based ­Relative Deprivation Explains ­Endorsement of Extremism among ­Western-Born Muslims i Psychological Science – et av de høyest rangerte vitenskapelige tidsskriftene i psykologi. ­Artikkelen publiseres i dag.

Dette er den første ­storskala empiriske undersøkelsen som forklarer hvorfor de fleste ­jihadist-terrorangrep i Vesten er utført av muslimske andre- og tredjegenerasjons innvandrere.

Det har tatt forskerne ­nesten tre år å samle dataene til ­artikkelen. Konklusjonen er nådeløs:

Sammenlignet med ­muslimske førstegenerasjons inn­vandrere er muslimer som er født og oppvokst i Vesten mer parate til å begå vold, og skårer høyere på parametre som oftest settes i for­bindelse med voldelig ekstremisme i ­forskningslitteraturen.

Samtidig finner forskerne at muslimske andre- og tredje­generasjons innvandrere har en opplevelse av å bli holdt utenfor og nede i samfunnet sammenlignet med muslimske første­generasjons ­innvandrere og ­andre minoriteter. Denne ­depriveringsfølelsen forklarer hvorfor noen av dem er mer parate til vold, mener forskerne.

Samme mønster

Det ­samme mønsteret går igjen i alle ­landene forskerne har sett på. Enten ­muslimene ser på seg selv som franske, danske eller nordmenn, sammenligner de seg selv med den etniske majoriteten, ikke med førstegenerasjons inn­vandrere.

– Andregenerasjons inn­vandrere mener naturligvis at «dette er deres land». Derfor forventer de å bli behandlet på lik fot med andre i samfunnet. Som følge av systematisk ulikhet i samfunnene oppdager de etter hvert at de alltid kommer til å ligge under den etniske ­majoriteten og aldri kommer til å bli akseptert som dansker eller nordmenn, sier Obaidi.

Også førstegenerasjons innvandrere sammenligner seg med dansker og nordmenn.

– Men de er av den opp­fatningen at dette er greit siden det er «majoritetens land», sier han.

Lidelsesfelleskap

Den 11. ­september 2001 utførte ­islamister tilhørende terrorgruppen ­al-Qaida et ­omfattende ­angrep på World Trade Center i USA. Omtrent 3.000 ­mennesker døde i det største angrepet på amerikansk jord siden 2. ­verdenskrig. Siden den gang har fortellingen om at Vesten er i krig med islam blitt fremmet i ­mange ulike sammenhenger. Vårt Land har tidligere skrevet om ­hvordan muslimer siden 11. ­september i økende grad har sett på ­religion som en viktig identitets­-
markør.

– Desto mer gruppen din blir særlig stigmatisert, desto mer du blir behandlet som en gruppe, vil muslimer identifisere seg med andre muslimer. I andre rekke kommer identiteten som dansker og nordmenn.

Obaidi har også forsket på innvandrere fra Sri Lanka, som ikke har den samme ­opplevelsen av å bli holdt nede og ute av sam­funnet. Det vil si: De opplever også deprivering, men ikke i samme omfang som muslimer. Depriveringen er heller ikke ­forbundet med deres religiøse eller etniske identitet – som den er for muslimer.

– I Danmark er for ­eksempel den offentlige debatten i stor grad farget av at islam blir ­problematisert. Nesten hver gang du åpner en avis kan du lese noe negativt om ­muslimer, sier Obaidi.

Mange vestlige muslimer mener vestens utenriks­politikk har bidratt negativt til levekårene i landet ­familien kommer fra. Det bidrar til at mange muslimer i vesten er personlig engasjert i hvordan muslimer i land som Irak og Afghanistan har det.

– Det er ikke slik at alle muslimer som føler seg i en mangeltilstand begår ­voldelige handlinger. Da ­ville du hatt millioner av muslimer som er voldelige, men de som bruker mer vold føler de er mer deprivert.

– På hvilken måte bidrar generalisering av muslimer til dette?

– De identifiserer seg med muslimer fordi de opp­lever å bli holdt ute og nede i ­samfunnet som muslim. Dette er en psykologisk ­mekanisme som man ser blant mange minoriteter. Vi ­ekskluderer dem fra samfunnet fordi de er muslimer, og når de ­identifiserer seg med deres gruppe på grunn av det, øker samfunnets diskriminering av muslimene.

Bidro til IS

På hvilken måte var «subjektiv deprivering» en årsak til at så mange fra Europa dro som fremmedkrigere til Syria?

– Vi har ikke data blant ­IS-krigere. Men vi viser i ­artikkelen til to forskere i Danmark som har gjort en del intervjuer med hjemvendte ­IS-medlemmer. En av hovedårsakene til at ­IS-­medlemmene dro til ­Syria var at de følte seg ekskludert og holdt nede i samfunnet. Dette støtter opp om våre funn.

– Basert på det dere har funnet: Hva kan vi gjøre?

– Vi må slutte å umenneskeliggjøre store grupper. Det høres veldig enkelt ut: Men vi må behandle mennesker likt. De demokratiske samfunnene må behandle folk demokratisk. Slik det foregår nå gir vi muslimer en dårlig start. ­Politikere ­skylder på ­foreldrene og ­bakgrunnen deres for at det ikke går bra, men det er vårt ansvar. Det er vi som gjør at denne ­gruppen mennesker føler seg ­deprivert, sier Obaidi.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter