Oslo katolske bispedømme tapte mot staten – vurderer ny anke

– Vi er skuffet over dommen. Vi skal nå bruke den nærmeste tiden til å lese domspremissene grundig og vurdere en eventuell anke til Høyesterett, sier bispedømmets advokat Anders Ryssdal til Katolsk.no, som først meldte om saken.

Ryssdal representerte Oslo Katolske bispedømme (OKB) i ankesaken i Borgarting lagmannsrett i januar.

Dommen falt onsdag 13. mars og nå er det klart at lagmannsretten ikke gir OKB medhold i anken. Avgjørelsen i saken kommer én måned på overtid.

LES OGSÅ: – Staten lot seg påvirke av mediepresset

Vurderer anke

Lagmannsrettens avgjørelse betyr at dommen fra Oslo tingrett blir stående, og at OKB må betale de 40 millioner kronene Kulturdepartementet krever tilbakebetalt. OKB er også idømt saksomkostninger på 300.900 kroner.

Til Vårt Land sier advokat Ryssdal at han er skuffet.

– Nå må vi sette oss grundig inn i premissene for dommen, og bruke den tiden vi har til disposisjon for å vurdere om vi skal anke dommen til Høyesterett.

– Du har tidligere uttalt at det kan være aktuelt å anke til Høyesterett. Hvor sannsynlig er det at OKB anker denne dommen?

– Det er for tidlig å si. Vi må først analysere denne dommen grundig, sier Ryssdal.

LES OGSÅ: OKB er dømt for bedrageri

Store summer

Nå har OKB én måned til rådighet for å avgjøre om de skal anke lagmannsrettens dom til neste rettsinstans.

I tingretten ble det avgjort at OKB må betale tilbake statsstøtte for årene 2011 til 2015. Både i tingretten og lagmannsretten har dommerne kommet fram til at forvaltningsvedtakene til Kulturdepartementet er gyldige.

Fylkesmannen har krevd i alt 40,6 millioner kroner tilbakebetalt, noe som gjorde at OKB gikk til søksmål mot Kulturdepartementet.

At OKB går tapende ut av ankesaken betyr at de også må betale tilbake kommunal støtte, i alt omtrent 100 millioner kroner.

LES OGSÅ: Mener de har rett på mer penger enn de får

«Telefonkatalogmetoden»

Rettssaken om tilbakebetaling av statsstøtte har sitt opphav i medlemsrot-saken i OKB, som ble offentlig kjent i 2015.

Der kom det frem at OKB fra 2011 til 2014 hadde brukt telefonkatalogen til å melde inn personer med katolsk-klingende navn inn i bispedømmet.

I etterkant av medlemsrot-saken ble OKB bedt om å rydde opp i medlemsregistrene for å sjekke hvor mange av medlemmene som faktisk ønsket å være katolikker. Av de OKB lyktes å komme i kontakt med, oppga 85 prosent av de innmeldte at de ønsket å stå registrert som katolikker. Men OKB oppga ikke 2015 – som var tidspunktet medlemmene faktisk ble spurt om de ønsket å være medlemmer – som starttidspunkt for medlemskapet. De tok heller utgangspunkt i det årstallet medlemmene ble registrert første gang i OKB, altså gjennom telefonkatalogmetoden.

Det er dette sivilsaken i tingretten og lagmannsretten har dreid seg om. Fylkesmannen mener nemlig at OKB ikke har rett på støtte for katolikkene som var registrert med telefonkatalogmetoden før de faktisk fikk bekreftet at disse ønsket å være medlemmer, altså i 2015.

LES MER: Nordiske folkekirker får medhold hos sivilombudsmannen

Krever kontakt

Men OKBs lovforståelse nådde altså ikke gjennom i Borgarting lagmannsrett.

I sin dom skriver juryen at en «innmelding i et trossamfunn – i likhet med andre sammenslutninger – forutsetter at vedkommende selv bestemmer seg for å være medlem. Det er helt grunnleggende at ikke andre personer – med forbehold for foreldre og barn – kan melde inn andre i et trossamfunn».

Videre skriver juryen at dette innebærer at en «ensidig registrering av en person, fordi OKB antar at vedkommende er katolikk, ikke er tilstrekkelig»