Utlendingsnemnda (UNE) skiller mellom ateister og kristne når det gjelder vurderinger av forfølgelsesgrunnlag. Afghanere som blir trodd på at de har konvertert til kristendommen får beskyttelse i Norge. Slik er det ikke automatisk med dem som blir trodd på at de er ateister, ifølge UNE.
Vårt Land har skrevet om afghanske Josef Moradi som er blitt trodd på at han er ateist, men ikke har fått asyl i Norge. I avslaget skriver norske myndigheter at de mener han kan leve som ateist i Kabul selv om han ikke kan dra til sin hjemprovins.
Nemnda står ved at de mener man kan leve som ikke-troende i Kabul.
– I Kabul er det rom for å diskutere religion i enkelte miljøer, men grensen går ved krenkende eller blasfemiske uttalelser. Som ateist er det ikke krav om å utføre religiøse ritualer, slik de som konverterer til en annen religion vil måtte gjøre. Vi vurderer det ikke som forfølgelse at man må delta i religiøse ritualer i enkelte spesielle sammenhenger og av sosiale årsaker, sier fungerende seksjonssjef Katinka Kaupang I UNE.
BAKGRUNN: Ateist får ikke asyl – tvunget til å skjule sitt syn i hjemlandet
Tvinges til diskresjon
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er kritiske til at norske myndigheter, slik de ser det, pålegger folk å skjule sentrale deler av seg selv ved retur.
– De sier ikke direkte at du ikke kan være ateist, men at måten oppfører deg på når det gjelder din mangel på tro på gjør at du ikke har risiko. Spørsmålet er om man skal kreve at folk gjør disse tilpasningene for å unngå forfølgelse, sier Jon Ole Martinsen i organisasjonen.
Han påpeker at Høyesterett i 2012 konkluderte med at en person som søkte opphold på grunnlag av legning, ikke kunne henvises til internflukt når vedkommende måtte leve i skjul for å unngå forfølgelse. Etter dette har UNE endret praksisen for asylsøkere som oppgir legning som søkegrunn, men folk som søker på bakgrunn av tro kan fortsatt henvises til internflukt som innebærer at de må leve diskret.
LES OGSÅ: I de fleste tilfellene avgjør UNE om en utlending er blitt kristen uten å møte personen
– Omtrent 100% muslimsk samfunn
Norske utlendingsmyndigheter lener seg tungt på Landinfos vurderinger. De kan kun uttale seg generelt om situasjonen i Afghanistan. Det er et nesten 100 prosent muslimsk samfunn der religionen gjennomsyrer alle deler av dagliglivet og alle offentlige institusjoner, ifølge landrådgiver Barbo Helling i Landinfo.
Hun bekrefter likevel at det finnes noen miljøer i Kabul der det er ateister. Det gjelder spesielt innenfor intellektuelle miljøer og universitetsmiljøer.
LES OGSÅ: Advarer mot politisk politi etter kirkeasylsak
Leker med ilden
– Det som kjennetegner de miljøene er at de overhodet ikke har noen mulighet til å stå fram med sitt livssyn. Det ville avstedkomme sterke reaksjoner fra de religiøse kreftene i landet, vi har sett mange eksempler på hvor stor mobiliserende kraft det har, sier Helling.
Hun viser til blant annet opptøyer i forbindelse med karikaturtegningene og at den norske offiseren Siri Sunde ble drept i 2011 etter at en amerikansk pastor hadde brent Koranen.
– Alle afghanere vet at det er å leke med ilden å stå offentlig fram og gi uttrykk for synspunkter som ikke støtter islam.