Nyheter

– Venstre­siden søker mot kirken

Tania Michelet er bare en av flere personer med tilhørighet til venstresiden som den siste tiden har søkt mot Den norske kirke, ifølge prest Trond Bakkevig.

– Flere ønsker å høre med og har et behov for å komme til kirken. Bak dette ligger ikke bare det å få en bekreftelse på troen de har, men også at kirken tidligere har vært så meningssterk at de har oppfattet det som om den har vært på høyresiden, sier Trond Bakkevig.

Presten sier han den siste tiden har sett flere fra miljøer på venstresiden søke mot Den norske kirke.

Troende i skjul

Tidligere i helgen kunne du lese om Tania Michelet som vokste opp i et ateistisk AKP-ml-miljø og som har levd i skjul som troende helde livet.

– Ingen er så strenge med egne barn som «hippiene fra 68-generasjonen», sa forfatteren til Vårt Land.

Hun er datter av nylig avdøde Jon Michelet, som sammen med moren Bente von der Lippe var aktiv i den marxist-leninistiske grupperingen AKP-ml. Etter å ha vært troende i det stille i mange år ble Tania Michelet døpt den 10. februar i Moss kirke, etter farens død.

– Det er åpenbart at dødsfallet var tøft. På en eller annen underlig måte sto jeg for første gang fri til å gjøre akkurat det jeg ønsket der og da. Nå var det ikke lenger noen sosial kontroll som hang over meg, sa Michelet.

LES HELE SAKEN: Grepet som ledet til Gud

Meningsmangfold

Prest Bakkevig sier at Michelet ikke er den eneste fra den gamle venstresiden som returnerer til kirken. Han tror én av årsakene er at kirken har blitt mer åpen og i større grad aksepterer et meningsmangfold innad.

– Særlig i forbindelse med abortstriden på 70-tallet følte mange at de ble skvist ut fordi de mente noe annet enn kirken. Flere har sagt til meg at de ikke meldte seg ut av DNK fordi de ikke trodde på Gud, men av andre årsaker, sier han.

Bakkevig sier at det i hovedsak er kvinner og andre personer som var aktive i kvinnebevegelsen som kommer til kirken.

– Folk som tidligere har følt seg skvist ut, sier han.

Politisk endring

Ifølge Bakkevig er det ikke bare det kirkelige landskapet som de seneste årene har endret seg. Det samme gjelder også i politikken.

– Du finner mange i dag som er kritisk til religion på begge sidene av det politiske spektrumet. Samtidig har også kristne spredt seg over et større politisk landskap, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter