Den japanske ryddeguruen Marie Kondo har tatt internett med storm med sine spirituelle rydderåd og sitt uskyldige myke uttrykk.
Ryddeeksperten har den siste tiden fått mye mediedekning fordi hvordan hun har hentet inspirasjon fra shinto-religionen. Spesielt hennes fortid som tjenestepike i et shinto-helligdom har fått mye omtale.
Men enkelte mener at Marie Kondo forenkler japansk spiritualitet og religionen shinto, og at hun på mange måter viderefører vestens orientalske stereotypier i søt forpakning.
Spirituell opprydding
Kondo har selv fortalt til den britiske avisen The Telegraph at hennes egen ryddemetode er inspirert av religionen.
– I shinto og i helligdommer, anser man rydding og vasking som en mental dyrking og spirituell trening. Jeg foreslår at folk behandler hjemmet som om det skulle være deres egen helligdom, - et kraftpunkt for husets beboere.
– Jeg elsket å besøke shinto-helligdommer da jeg var en liten jente, og jeg tjenestegjorde som tempelhjelper da jeg gikk på universitetet. Jeg er ikke den som praktiserer dyptgående, men shinto har påvirket min oppryddningsmetode.
Kondo har skrevet en rekke bøker om opprydding, og Netflix har laget nylig en nettserie med Kondo som programleder.
LES OGSÅ: Er protestanter og buddhister flinkest til å rydde?
Kritisk
Førsteamanuensis Aike Peter Rots ved Universitet i Oslo har forsket lenge på Japan og østasiatisk tro, og mener at Marie Kondos tilknytning til religionen er liten.
– Dette handler egentlig veldig lite om shinto. Markedsføringsapparatet rundt Kondo bruker religionen kun for å promotere serien og bøkene hennes, sier han.
Rots mener at amerikanske medier fremstiller hennes metoder som ekstraordinære og eksotiske, men hennes virke er egentlig ikke er så spesielt. I hjemlandet er hun langt mindre kjent.
– I Japan finnes det flere ryddeeksperter som Kondo, – som har skrevet bøker om rydding, men de andre er eldre menn. Grunnen til Marie Kondo har slått så godt an i vesten er fordi hun er en ung, attraktiv, japansk kvinne med en historie. Og historien om en fortid i en shinto-helligdom blir ansett som noe spirituelt og eksotisk.
– Sannheten er at det er ganske vanlig for unge japanske kvinner å jobbe i helligdommer ved siden av studier, og man gjør oftest bare enkle oppgaver som rengjøring og salg av amuletter, sier japaneksperten.
Enig med Rots
Også seniorprofessor Notto R. Thelle ved det teologiske fakultetet i Universitet i Oslo mener at Marie Kondos praksis ikke nødvendigvis er noe spesielt knyttet til shinto.
For ham virker det også som et kommersielt grep for å markedsføre hennes metoder for opprydning.
– Når hun idealiserer shinto på denne måten, er et av mange forsøk på å omdefinere shinto-religionen til noe som passer moderne smak. Jeg mener ikke at det nødvendigvis er galt eller meningsløst, men tenker at det er en indre motsetning i hennes kommersialiserte enkelhet.
LES MER: Lykken er å rydde
Overdrevet tolkning
Bazar er det norske forlaget som har utgitt begge av Marie Kondos bøker. Salgs- og markedssjef Kristin Eick Viuf sier at hun ikke er kjent med Marie Kondos forhold til religionen, men har aldri brukt shinto-historiene hennes som en del av markedsføringen i Norge.
Bazar-redaktør Turid Løvskar sier at Kondo skrev svært lite om shinto i sin første bok Magisk opprydding.
– Forskerne har kanskje gått litt langt i deres tolkning av Marie Kondo. Dette er kulturbetinget. Japan har en annen kultur enn det vi har i Norge, sier Løvskar.
LES MER: Blir du ryddig i hodet av å rydde i huset?
---
Shintō
- Ifølge Store norske leksikon er Shinto japanernes opprinnelige religion som går tilbake til forhistorisk tid, men enkelte forskere mener at religionen er ganske ny.
- Shintos hellige skrift kalles Kojiki. Den forteller om Skapelsesberetningen, som er myten japansk historie har bygd på.
- Fysisk renhet og rituelle renselser er en vesentlig del av religionen for «å sikre dennesidig velferd».
- Shintoisme er en veldig lokal religion, og mennesker er ofte mer knyttet til deres lokale helligdommer fremfor religionen i seg selv.
---