– KrF må velge mellom kristne og identitetspolitikk

– Kirken har fått nye hjertesaker. Den har åpnet for homofil vigsel, den har åpnet dørene for asylsøkere og den har valgt å stille seg på de svakestes side og slåss for miljøet. Kirken møter islam med trosdialog, ikke skepsis. Den har snudd seg mot venstre og møter økende forståelse fra Ap. Med tilsvarende kritikk fra høyresiden, sa Mathisen.

Den tidligere Vårt Land-redaktøren holdt et av hovedinnleggene på Drivkrafts konferanse denne helgen. Hun analyserte velgerpotensialet til KrF i begge retninger, men var tydelig på at det konservative segmentet har skrumpet inn.

– Basen av konservativ kristendom som tidligere har dominert i den kristne motkulturen, har forsvunnet. Den er nå en minoritet i Den norske kirke og i samfunnet, sier hun.

Hun stiller spørsmål ved om KrF vil være talerøret for en kristen minoritet, eller den brede kristenheten.

– Spesielt internasjonalt mobiliserer de svært konservative religiøse, som på tvers av andre skillelinjer samles i en kamp mot det de anser for å være militant sekularisering. KrF har trolig ikke tatt på alvor at deres utspill for eksempel om abort og fosterreduksjon leses inn i denne konteksten, sier Mathisen.

LES OGSÅ: Hareide til angrep på Civita

Identitetspolitikk veien?

En mulig vei for KrF er å hente velgere fra «Listhaug-fløyen», ifølge Mathisens analyse. Dette er de som ser på kristendom primært som en identitet i møte med et verdiliberalt og multikulturelt samfunn. Kristenhet har blitt en identitetsmarkør, og stadig flere er opptatt av å ha en kristen identitet og den kristne kulturen som en motvekt til islam. Det settes likhetstegn mellom kristendommen og det norske.

Mathisen peker på Sverige der Ebba Busch-Thor i KrFs søsterparti, Kristdemokraterna (KD). Aktive kristne er valgt bort til fordel for velgere som er mer nasjonalt og innvandringskritisk orientert. For disse velgerne handler det ikke om personlig frelse og tro, men om å bevare en nasjonal, kristen identitet.

Men hun mener det vil være en risikabel strategi for å beholde store deler av dagens velgermasse.

– Skal man nå ut til et nytt velgersegment som vil ha tradisjonelle familier og et mer homogent Norge, vil det utfordre partiets hjerte for bistand og flyktinger, sier hun.

LES OGSÅ: Hareide: – Vi ville fått større gjennomslag med Ap og Sp

Mister aktive kristne

Norge skiller seg ut ved at også de konservative delene av kirken har hatt en positiv holdning til flyktninger og innvandrere, peker Mathisen på. Ved å gå i en mer innvandrings- og islamkritisk retning vil man derfor miste brorparten av de aktive kristne i Norge, men man kan nå ut til de kulturkonservative som ser på kristendom først og fremst som en identitet, ifølge Mathisen.

– Partiet har vraket Knut Arild Hareides venstresideprosjekt, som trolig hadde hatt muligheter i den mer sosialt orienterte kristenheten. KrF har tvert imot valgt høyresiden, og et nytt prosjekt må utmeisles hvis de ikke skal dø ut. Og det kan finnes en annen vei for partiet, selv om den kan virke fremmed nå, sier Mathisen.

Paradokset er at også den politiske høyresiden har blitt mer liberal i verdispørsmål, mener Mathisen. Det er ikke lenger gitt at partier på den siden vil fronte tradisjonelle kristne verdier om abort eller homofiles rettigheter. Konservativ kristendom har mistet sitt moralske monopol. Det er derfor de nå må meisle ut en ny vei videre der man retter seg mot enten de liberale kristne eller de kulturkonservative. Om partiet ikke finner sitt prosjekt vil det dø ut, advarer hun.

LES OGSÅ: Refser Arendalsukas misjonsforbud