Stadig flere gir fra seg kroppen til forskning

NRK, som først omtalte saken, skriver at flere har henvendt seg til universiteter i Norge for å gi bort kroppen sin etter døden til undervisning og forskning.

En av disse var Torbjørn Sikkeland, som døde i november 2014. Før døden bestemte Sikkeland seg for at han ønsket å gi fra seg kroppen til Universitetet i Oslo. Derfor tok det også tre år fra han døde, 91 år gammel, til han ble gravlagt.

Nå, drøye seks måneder etter at Sikkelands familie fortalte historien sin til NRK, har flere meldt seg og sagt at de ønsker å gi fra seg kroppen etter døden.

– Vi er veldig takknemlig for alle henvendelsene i året som har gått fra folk som har hørt om Sikkelands valg og vurderer det samme, sier professor Mahmood Amiry-Moghaddam ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: – Nordmenn har fått et realistisk syn på døden

Viktig i undervisning

Ifølge professoren er døde kropper en svært viktig del av blant annet anatomiundervisning.

For selv om teknologien har blitt bedre, og studenter og andre får læring gjennom digitale modeller, kan ingenting foreløpig erstatte menneskekropper.

- I tillegg til å bruke menneskekropper i utdanningen av nye lenger, er kroppen svært viktige når leger skal spesialisere seg. At vi fikk over 30 nye avtaler bare ved Universitetet i Oslo i 2018, er svært verdifullt, sier Amiry-Moghaddam til NRK.

Mer kjent

Veldig mange har registrert seg som organdonor i starten av 2019, noe professoren mener vi bør ta lærdom av.

- I studieåret 2018/19 er det tatt inn flere legestudenter og det betyr jo at behovet for kropper blir større enn det vi tar imot når, sier Amiry-Moghaddam.

Enn så lenge er kroppsdonasjon litt ukjent, ifølge professoren, som sier de vurderer hvordan de kan gjøre det mer kjent og tilgjengelig for folk.