Nyheter

Solberg-nei til eget bistandsdepartement

Statsministeren avviser et eget bistandsdepartement. Det blir for lite – og faren for dobbeltarbeid for stor.

I den nye plattformen fra firepartiregjeringen var det ikke noe gjennomslag for KrFs «drømmesak»: Et eget bistandsdepartement. Men KrF-topper forklarte etter fremleggelsen at «saken ikke var landet».

Overfor Vårt Land gir statsminister Erna Solberg her sin personlige oppfatning av og detaljert begrunnelse for hvorfor hun er i mot opprettelsen av et eget bistandsdepartement. For KrF kan et slikt departement i praksis være avlyst – om ikke de overkjører regjeringens sjef.

LES OGSÅ: KrF-Ulstein måtte gå runder med seg selv før han sa ja til å bli statsråd

Mye henger sammen

– Er det nå over og ut for et eget bistandsdepartement?

– Vi ønsker oss en tydeligere bistandssøyle i Utenriksdepartementet – og vil bygge den. Men det pågår en omorganisering av feltet, noe som også var varslet i Jeløya-erklæringen i fjor. Den fortsetter nå, innleder statsministeren.

Så konkretiserer hun tankene:

– Personlig er min oppfatning at slik disse spørsmålene er «bygget» sammen, ville et bistandsdepartement blitt så lite. Vi må huske at i arbeid i multilaterale organisasjoner – for eksempel Verdens Helseorganisasjon – er Utenriksdepartementet egentlig sekretariat for helseministeren når han er delegasjonsleder til Verdens helseorganisasjon. Det samme gjelder for klimaministeren internasjonalt.

Ikke doble

Solberg poengterer at rundt regjeringens bord er det mange andre statsråder som også «har aksjer inn» i bistandsfeltet. Politikk er blitt mer sammenvevd, påpeker hun i samtalen hun hadde med Vårt Land etter at regjeringen ble presentert tirsdag.

– Vi lever i en verden i dag som er ganske annerledes enn for få år tilbake. Alle områder har en utenrikspolitisk- og bistandspolitisk dimensjon. Vi kan ikke doble det arbeidet som gjøres. Og det er dette som jeg mener er faren med på å etablere et eget bistandsdepartement: Vil ville fått dublert opp kompetanse, påpeker Solberg.

LES OGSÅ: Tre av fire går i samme frimenighet – nå skal de meisle ut trospolitikken

Astrup-kamp

På Utenriksdepartementets felt er dette alt blitt en utfordring:

– Hvis vi skulle ha helseeksperter i Helsedepartementet, Utenriksdepartementet og Bistandsdepartementet, så får vi ikke synergieeffektene, sier statsministeren.

De samme innvendingene har kommet fra Nikolai Astrup, som inntil denne uken var regjeringens utviklingsminister. Astrup gikk i nærkamp med KrF mens forhandlingene på Gran pågikk.

– Et eget departement vil medføre mer byråkrati, dobbelarbeid, duplisering av kompetanse og mindre samstemthet, sa han til Vårt Land.

Hareide-lobby

Fra utsiden av forhandlingene drev likevel daværende KrF-leder Knut Arild Hareide offentlig lobbyarbeid for opprettelse av et eget utviklingsdepartement. I Vårt Land skrev han blant annet innlegg med tittelen «Nå må det tas grep!».

Et eget departement måtte på plass for å sikre «institusjonell hukommelse» på bistandsfeltet. Utenriksdepartementet – som i dag er apparatet for feltet – er i følge Hareide «ikke rigget for dette».

Men da plattformen altså kom, så var det ikke gjennomslag for eget departement. Det het at regjeringen ville reformere bistandsforvaltningen. Også i forrige Jeløya-plattformen var det formuleringer om dette.

LES OGSÅ: Slik er KrF-statsrådene «væpnet»til hverdagskamp

Tapt sak?

Alt reform- og utredningsarbeid om bistandsapparatet er ikke landet, og derfor mener KrF-topper at et eget departement ikke er en tapt sak. KrF-forhandler og nestleder Kjell Ingolf Ropstad sa dette til Vårt Land etter at regjeringsplattformen var presentert forrige torsdagskveld:

– Saken er ennå ikke l­andet. De fire partiene er ­enige om hvilke prinsipper som skal være førende på bistands­feltet. Dernest vil utredninger av ­konsekvensene vise hva resultatet blir, uttalte han fire dager før statsministeren argumenterte klart mot.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter