Nyheter

Kombinerer ­kristne røtter med buddhistisk praksis

Buddhismen ledet Frauke Weber til et ­dypere forhold til Jesus. I framtiden kan det bli mer vanlig å ha et trosliv som blander elementer fra ulike trosretninger.

– Buddhismen og kristendommen forenes av kjærligheten. I kristendommen er kjærlighet mer uttalt som det største og det viktigste. I buddhismen snakker man mer om medfølelse og forståelse, men mener det samme. Begge to er ­ulike tilnærmelser til en sannhet, eller du kan kalle det for Gud – hvis du vil, sier lege og meditasjonslærer Frauke Weber.

Vårt Land møter henne på en kafé i det snødekte landskapet ved Semsvannet i Asker. Frauke Weber forteller at hun har dype røtter i kristendommen og en levende praksis innenfor den buddhistiske læren. Hun er en av mange i Norge som er tiltrukket av det tidligere generasjoner kalte for «Østens mystikk». I en rekke menigheter er begreper som «meditasjon» og «mindfulness» blitt moteord.

Det er vanlig å se forskjellige trosretninger som gjensidig utelukkende. Samtidig kjennetegnes vår tid av at kategorier vi bruker for å beskrive oss selv ikke lenger er like selvfølgelige og bastante. Det ikke tvil om at tiden etter 2. verdenskrig er «individets tidsalder», mener religionssosiolog Jesper Aagaard Petersen.

– Det individuelle fokuset er en drivkraft til å blande ting slik at det passer den enkelte. Slik er det også med religion, sier Petersen

LES HVA EKSPERTENE SIER: Fremtidens religiøse kokekjøkken

Kristne røtter

Frauke Weber vokste opp i Tyskland med sterke røtter i protestantisk kristendom. Ungdomstiden var tydelig preget av et engasjement i sosiale og åndelige spørsmål. Hun var aktiv både i en kristen ungdomsorganisasjon på ungdomsskolen, samt ungdomsgruppen i kirken.

– Mine katolske venner fryktet Guds domstol. For meg var dette helt fremmed. Gud var rettferdighet, kjærlighet og alt, sier hun.

Weber sier at gudstroen var et viktig anker for henne i oppveksten. Hun opplevde flere situasjoner der vissheten om at hun ikke kunne falle dypere i Guds hånd, var viktig. Litt etter litt forsvant likevel barnetroen av seg selv.

– Jeg begynte å vokse opp mentalt. Da var det ikke lenger nok å holde seg fast i Gud, sier hun.

Etter studiene forlot hun hjemlandet for å ta seg jobb som lege i Norge, her traff hun også sin ektemann. Etter å ha fått sitt første barn flyttet ekteparet til Australia, der de endte opp med å bo i åtte år. Det er 10 år siden paret kom tilbake til Norge.

LES MER: På tross av stadige rop om sekularisering er åndeligheten i samfunnet konstant. Den tar bare nye former, en utvikling som reflekteres i popkulturen, mener religionsforskere.

Åndelig søken

I Australia begynte hun å lese bøker av den vietnamesiske Zen-mesteren Thích Nhát Hanh.

– Thích Nhát Hanh var praktisk og rett på. Ikke noe rundt grøten, det likte jeg veldig godt, sier hun.

Hun oppsøkte et meditasjonskurs, men følte ikke at hun greide det og ga opp.

– Jeg følte nok fremdeles at jeg lette etter en lære da jeg kom tilbake til ­Norge, sier hun.

Etter å ha gjort noen søk på internett fant hun ut at Thích Nhát Hanh hadde et kloster og meditasjonssentersenter i Frankrike. Weber dro dit i 2 uker.

– Jeg hadde ikke peiling på ­buddhisme eller noen interesse i religion, men Thích Nhát Hanh responderte veldig mye med meg. Hans person og utstråling trigget noe i meg, som lot meg falle til ro, sier hun.

Et buddhistisk blikk

Ifølge Weber var hun aldri interessert i om Jesus var Guds sønn, født fra jomfru Maria eller ei. Det var alltid Gud som stod i sentrum i hennes tro.

– I dag vil jeg sette Jesus på samme plan som Buddha, en som har opp­våknet, sier hun.

Buddhismens tiltrekkingskraft var fokuset på å være til stede i øyeblikket, det som i dag kalles for «mindfulness».

– At øyeblikket er nok, at det er det som er realiteten. Jeg har funnet noe av det jeg leter etter, sier hun.

– Har møtet med buddhismen fått deg til å se på Jesus med nye briller?

– Over tid, ja. Mer og mer ser jeg på kristendommen med nye øyne. Den ­lutheranske teologen Paul Tillich har sagt: Det er ikke ment at læren om Jesus er sannheten. Jesus er i seg selv sannheten, sier hun.

Weber beskriver møtet med teologer slik som Tillich som er «fri nok til å se med sine egne øyne» og bruker egne erfaringer til å tolke bibelen, som ­viktig for hennes gjenoppdagelse av kristendommen.

– Men det er særlig møtet med den buddhistiske læren som har gitt meg frihet. Nå føler jeg at jeg kan se ­kristendommen med mine egne øyne. Ikke med det jeg har blitt opplært til, sier hun.

LES MER: Kirkens motstand mot nyåndeligheten som vokste frem fra 70-tallet, fikk mange til å tro de må velge mellom kristen tro og egne, åndelige erfaringer. Flere valgte bort kirken.

Ser mot Jesus

For Weber er fremdeles Jesus viktigere for henne som person, enn personen Buddha. Forklaringen, mener hun selv, ligger i hennes egne kristne røtter, men også i buddhismens syn på Buddha.

– Jeg bukker ikke foran Buddha som en som er større enn meg selv, men for meg selv. Alle har vi potensialet til å være Buddha. Når jeg ser på Buddha ser jeg på meg selv, sier hun.

Et liknende resonnement preger også Webers syn på Gud.

– Jeg er kjærlighet, for Gud er i meg. Hvis det er noe i at Gud er alt, da er jeg selvfølgelig inkludert, sier hun.

– Når du sier at for din del er Gud kjærlighet. Kan du utdype dette?

–Kjærlighet er bare et ord. Det finnes mange synonymer for hva jeg ville kalt Gud for. Det kan være sannhet, frihet, kjærlighet og fullkommenhet. Vi kan bare tenke i kontraster, et ord utelukker noe annet. Gud er for meg den absolutte realiteten og den absolutte sannheten, sier hun.

– Tenker du at man ikke kan tenke Gud, men at man må «gjøre Gud»?

–Ja. Vi kan komme i kontakt med Gud i meditasjonen - og til en hver annen tid. Vi må slutte å lete etter Gud. Slutt og let! Det er helt meningsløst. Du kan ikke finne Gud. Gud er av livet og ­verden i seg selv.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter