– Frivillige er i villrede, de lurer på hva som skjer. Jeg frykter at de trekker seg, men håper at de blir! Jeg skulle ønske jeg kunne gi dem svar, men jeg har ingen mer informasjon enn det de har, sier Kirsten Holmen, som nylig ble sagt opp som enhetsleder på NMS-leirtedet Stenbekk i Østfold.
Den siste uken har Vårt Land omtalt konfliktene som har kommet opp i NMS i kjølvannet av nedskjæringene i organisasjonen. Til nå har kritikken vært særlig rettet mot NMS Eiendommers håndtering av beboerne på Misjonærhjemmet i Oslo, og av dårlig kommunikasjon rundt oppsigelser av ansatte i eiendomsselskapet.
LES MER: Styreleder: – Alle oppsigelser har skjedd etter boken
Vet ingenting
Kjerstin Holmen er en av dem som reagerer på ledelsen i NMS sin håndtering av situasjonen. I alt skal 1,7 stillinger inndras fra Stenbekk Misjonssenter. Igjen står en vaktmester med halv stilling, i tillegg til en salgssjef med 40 prosent midlertidig stilling.
Holmen sier hun forstår at NMS er nødt til å kutte i bemanningen. Det er måten prosessen har blitt gjennomført på som provoserer henne.
– Vi ble aldri involvert. Vi hadde ønsket oss et møte der man diskutere hvilke endringer som kunne gjøres i de enkelte stillingene, for å gjøre dem mer holdbare økonomisk, i stedet for å få disse beskjedene på et ark ovenfra, sier Holmen.
LES MER: Krisestemning i NMS.
Stoppet opp
En annen NMS-eiendom som trues av nedbemanning er Furutangen misjonssenter i Ryfylke.
Der har Åsmund Thomsen jobbet frivillig én til to ganger i uken de siste årene. Til sammen tror han det er omtrent 30 frivillige som er tilknyttet Furutangen. Men i det siste har det vært færre som har møtt opp.
– Alt har stoppet opp. Ledelsen ønsker en 20 prosent administrasjonsstilling og ingenting mer. Vi ønsker en 80 prosent fast stilling. Ingenting er avklart ennå, og vi skal ha et møte med generalsekretær i NMS Eiendommer og generalsekretær i NMS. Vi håper de hører på oss. Uten bemanning vil ingenting fungere på dette leirstedet, sier Thomsen, som sier han føler at beslutninger blir tredd nedover hodet på de frivillige.
– Det er veldig lite samarbeid. Ledelsen sitter i Stavanger, og har ikke nok stillinger til å besøke bygdene. Det er som om de ikke er klar over at Furutangen ligger på en øy langt inne i Ryfylke, og at de frivillige må reise et par mil for å komme seg dit.
LES MER: Vil tømme misjonærhjemmet.
Stormer
Holmen og Thomsens opplevelser er representative for mange NMS-ere, ifølge en NMS-ansatt Vårt Land har vært i kontakt med. Vedkommende ønsker ikke å stå frem med navn på grunn av sin stilling i NMS.
– Det koker i NMS nå. Mange har vært lojale i lange tider, men nå orker de ikke mer. De føler de ikke blir hørt av ledelsen, sier vedkommende, som håper sakene som har vært oppe i media vil bli tatt opp på landsstyremøtet 1. februar.
– NMS mister fotfolket. Denne organisasjonen ble startet fra grasrota, men nå er det de på toppen som bestemmer. Vi blir en Vipps-misjon – en organisasjon som samler inn penger uten noe som helst lokalt engasjement.
Medarbeiderforeningen (MAF) i NMS skriver i en uttalelse til Vårt Land at «de kan bekrefte at informering og involvering er en mangelvare fra ledelsen i NMS Eiendommer AS og delvis i NMS. MAF er i dialog med ledelsen i NMS og tror at alle enheter er interessert i en forbedring».
LES MER: Frivillige: Føler vi mister eierskap.
Nødvendig
Det er imidlertid ikke alle som deler denne oppfatningen. Thor Kristian Ringsbu er daglig leder på NMS Camp Sjusjøen, som også eies av NMS. Det siste året har fire av hans kolleger blitt sagt opp fra sine faste stillinger.
Men Ringsbu tror endringsprosessen organisasjonen nå står i er helt nødvendig.
– Ofte er det slik at de som er mest kritisk, roper høyest, og her tror jeg det er tilfelle. NMS har vært i en vanskelig situasjon siden 2007, og trenger omorganisering. Men NMS er en gammel organisasjon, og endringsvilligheten er nok ikke så stor, mener han.
– Har ledelsen gitt nok informasjon til de som har blitt oppsagt?
– Nedbemanningsprosesser er alltid vonde. Kommunikasjon mellom ledelse og grasrot er alltid vanskelig, særlig når det er snakk om oppsigelser. Man kan aldri kommunisere godt nok.