'Når man driver forretningsvirksomhet er man bundet til å være lojal til sjefen, selv om man er uenig. Enten føyer man seg etter sjefen, eller så trekker man seg. Det sier Magne Lerø, redaktør for Dagens Perspektiv. Han har lang fartstid fra næringslivet, og mener at Fretex formelt sett nok ikke har gjort noe galt, selv om de er «en blanding av ideell organisasjon og næringsliv».
Lerø forklarer at hvis styret har tillit til konsernsjef, er det lite man kan gjøre om det ikke kan bevises lovbrudd på noen måte.
– Ved brudd på loven, da er det grunnlag for varsling. Men da må man ha konkrete påstander og konkrete beviser, forteller Lerø. Han mener uenighetene i denne saken ser ut som noe man bør ta opp med tillitsvalgt eller arbeidstilsyn, i stedet for å selv gå til styret.
– Til sist er det styret som avgjør. Er man da den tapende part, må man trekke seg – sånn er spillereglene.
DETTE ER SAKEN: Suppe, såpe og en varslingssak
Skyter seg selv i foten
Såkalte «verdibaserte organisasjoner» er ofte mer utsatt for personalkonflikter, forteller professor i organisasjonspsykologi ved BI, Stig Berge Matthiesen.
– De er ofte preget av sterke følelser og idealisme. Om de ansatte opplever at verdiene angripes, opplever man ofte dette personlig. Sånn sett er det lettere for at «psykologiske kontrakter» kan brytes, sier han. Matthiesen synes saken sender svært uheldige signaler til både Fretex' og Frelsesarmeens ansatte, og tar seg dårlig ut for omdømmet som en «mild og snill organisasjon».
– Ledere har jo styringsrett, men de har også omsorgsplikt. Det er vel ikke akkurat tillitsbasert ledelse man får inntrykk av her, sier han.
– Arbeidsmiljøet skal være forsvarlig, noe jeg stiller spørsmål ved i denne saken – dette virker som en fryktkultur. Fretex skyter seg selv i foten med slik behandling, mener Matthiesen.
Vanskelig å bevise
Professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI, Petter Gottschalk, har lest Grette-rapporten og mener den er et bestillingsverk.
– Den er klart subjektiv og ikke verdt noen ting. Her har Grette levert den konklusjonen Fretex vil ha, det er ingen tvil om det, sier professoren. Imidlertid tror han det kan bli vanskelig for Monsen å bevise at omorganiseringen er en direkte gjengjeldelse av varslingen. Grettes ansvarlige advokat for saken, Jacob S. Bjønness-Jacobsen, viser til taushetsplikt og sier han ikke kan kommentere saken.
– Selv om man er varsler, er man ikke fredet. Enhver negativ handling kan lett bli oppfattet som gjengjeldelse, sier Gottschalk.
Først og fremst forteller saken ham én ting: Fretex har et ledelsesproblem.
– Monsen skriker høyere og høyere, men det er ikke han som er problemet, det er ledelsen, mener Gottschalk. Vestre vil ikke kommentere saken.
– Blir Fretex fanget litt i sine egne kjerneverdier? Gjør ordet «åpenhet» at ansatte forventer 100 prosent transparens i alt som skjer?
– Jeg synes det er dumt av Monsen og kjedesjefen å korsfeste Fretex på disse kjerneverdiene. Det er mer honnørord, svadaord. Til syvende og sist er jo Fretex like målrettet som alle andre organisasjoner, sier Gottschalk.
– Men Frelsesarmeen er jo utrolig opptatt av sitt omdømme. Man kan spørre seg om det er så lurt å gjemme seg i en krok og ikke snakke med pressen, selv om man skal i retten, avslutter han.